LEDER

Økende forskjeller i Norge

Når evnen til å bidra til fellesskapet øker, minskes viljen

Dagbladet mener: Regjeringen får ikke slippe unna med å skylde på innvandring og internasjonale institusjoner.

FORSKJELL PÅ FOLK: Erna Solberg oppfordrer folk flest til å satse på aksjer og fond for å øke formuen sin. Her under sin halvårlige presskonferanse i regjeringens representasjonsanlegg i Oslo før jul.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB Scanpix
FORSKJELL PÅ FOLK: Erna Solberg oppfordrer folk flest til å satse på aksjer og fond for å øke formuen sin. Her under sin halvårlige presskonferanse i regjeringens representasjonsanlegg i Oslo før jul. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.

Ulikhetene i Norge har økt merkbart de siste ti åra, viser fersk statistikk. Like før jul offentliggjorde Statistisk sentralbyrå tall for nordmenns inntekter og formue. De viser i korthet hvordan det står til med nordmenns økonomi. Ikke minst avdekker tallene store forskjeller mellom fattig og rik i et land som i nyere tid har lykkes med stor grad av likhet. Vi vet at ulikhetene har økt dramatisk i andre europeiske land de seinere tiåra. Nå ser vi den samme tendensen i Norge.

Ti prosent av norske husholdninger eier over halvparten av den samlede formuen i Norge, viser tallene. Og de rikeste har økt sin andel av kaka. I fjor hadde de ti prosent rikeste husholdningene i Norge en gjennomsnittlig nettoformue på 14,4 millioner kroner, og de 0,1 prosent rikeste eide ti prosent av all formue. Statsminister Erna Solberg mener formueveksten for de rikeste skyldes børsoppgang, ikke skattelette. Hun oppfordrer flere til å satse på aksjer og fond for å ta del i oppgangen.

Skal vi tolke henne velvillig er den noe ufølsomme oppfordringen myntet på en velstående middelklasse som har nytt godt av vekst i boligmarkedet og historisk høye overføringer av arv. Men tallene viser at det er en økende gruppe som verken har råd til å delta i oppgangen, eller arver store verdier. Dermed slår den norske ulikheten sterkest ut når det gjelder formue som er lavt beskattet av fellesskapet. Det betyr at ulikhetene fester seg og øker gjennom generasjoner.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer