FORSKJELL PÅ FOLK: Erna Solberg oppfordrer folk flest til å satse på aksjer og fond for å øke formuen sin. Her under sin halvårlige presskonferanse i regjeringens representasjonsanlegg i Oslo før jul.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB Scanpix
FORSKJELL PÅ FOLK: Erna Solberg oppfordrer folk flest til å satse på aksjer og fond for å øke formuen sin. Her under sin halvårlige presskonferanse i regjeringens representasjonsanlegg i Oslo før jul. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB ScanpixVis mer

Økende forskjeller i Norge

Når evnen til å bidra til fellesskapet øker, minskes viljen

Dagbladet mener: Regjeringen får ikke slippe unna med å skylde på innvandring og internasjonale institusjoner.

Meninger

Ulikhetene i Norge har økt merkbart de siste ti åra, viser fersk statistikk. Like før jul offentliggjorde Statistisk sentralbyrå tall for nordmenns inntekter og formue. De viser i korthet hvordan det står til med nordmenns økonomi. Ikke minst avdekker tallene store forskjeller mellom fattig og rik i et land som i nyere tid har lykkes med stor grad av likhet. Vi vet at ulikhetene har økt dramatisk i andre europeiske land de seinere tiåra. Nå ser vi den samme tendensen i Norge.

Ti prosent av norske husholdninger eier over halvparten av den samlede formuen i Norge, viser tallene. Og de rikeste har økt sin andel av kaka. I fjor hadde de ti prosent rikeste husholdningene i Norge en gjennomsnittlig nettoformue på 14,4 millioner kroner, og de 0,1 prosent rikeste eide ti prosent av all formue. Statsminister Erna Solberg mener formueveksten for de rikeste skyldes børsoppgang, ikke skattelette. Hun oppfordrer flere til å satse på aksjer og fond for å ta del i oppgangen.

Skal vi tolke henne velvillig er den noe ufølsomme oppfordringen myntet på en velstående middelklasse som har nytt godt av vekst i boligmarkedet og historisk høye overføringer av arv. Men tallene viser at det er en økende gruppe som verken har råd til å delta i oppgangen, eller arver store verdier. Dermed slår den norske ulikheten sterkest ut når det gjelder formue som er lavt beskattet av fellesskapet. Det betyr at ulikhetene fester seg og øker gjennom generasjoner.

Denne utviklingen har vært synlig sida 1980-tallet, men er blitt forsterket under Erna Solberg som har ført en aktiv politikk for å frigjøre privat kapital, eller gi mer til dem som har mest fra før, som venstresida kaller det. Regjeringen mener det er uproblematisk at store deler av norske privatformuer er samlet på få hender så lenge velferdsstatens ordninger er bærekraftig.

Ulikhetens onde består nettopp i hva økte forskjeller gjør med viljen til å støtte opp om fellesskapet i enhver forstand. Mens vanlige lønnsmottakere må tåle dramatiske omstillinger, er det en voksende gruppe nordmenn som er uberørt av velferdskutt og omstilling. Mens evnen til å bidra til fellesskapet øker, minskes viljen. Skylda for økende politisk uro og polarisering som er merkbar også i Norge, legges på både innvandring og internasjonale institusjoner som EU og FN, men det er en ansvarsfraskrivelse regjeringen ikke kan slippe unna med.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.