Filmanmeldelse: «Alltid nære deg»

Når far skal dø

«Alltid nære deg» er en stillferdig dramafilm som blir i overkant beskjeden.

«ALLTID NÆRE DEG»: Vindusvaskeren John har bare noen måneder igjen å leve, og vil finne en ny familie for sønnen Michael. Trailer: Norsk Filmdistribusjon Vis mer
Publisert

«Alltid nære deg»

Drama

Regi: Uberto Pasolini
Skuespillere: James Norton, Daniel Lamont
Premieredato: 8. oktober 2021
Aldersgrense: 6 år
Orginaltittel: Nowhere Special

«Et far-sønn-drama som beveger.»
Se alle anmeldelser

Hvordan ta et umulig valg som attpåtil haster? Uberto Pasolini har skrevet manus og regissert den sosialrealistiske filmen, «Alltid nære deg». Det er en vakker og vond historie som skildres, men dette er fortsatt en beskjeden film. Og kanskje derfor blir den litt spinkel.

John (James Norton) gjør sitt beste for å være en tilstrekkelig far for sin tre år gamle sønn, Michael (Daniel Lamont). Michaels mor forlot dem like etter fødsel, og John har vært alenefar siden. Han jobber som vindusvasker, og etter leiligheten å bedømme, har han ikke mye penger.

Det blir også fort tydelig at han har en vanskelig bakgrunn, og at det hele skal bli vanskeligere.

John er syk, og vet han ikke har mange månedene igjen å leve. Han vil derfor selv ta avgjørelsen om hvem som skal ta seg av sønnen, og han vil gjerne at noen med en mer stabil familiedynamikk enn han selv har hatt, skal adoptere ham.

Klasseforskjeller

«Alltid nære deg» foregår i et arbeiderklassestrøk Nord-Irland. Med en dårlig betalt jobb og forsørgeransvaret alene, er det lett å forstå hvorfor John velger å se dødsdommen som en mulighet til at sønnen skal få et bedre liv enn han tror Michael ville fått med ham.

Jakten på å finne nye forsørgere tar publikum med til sviktende byråkrati og fordommer mot dem som har minst.

Det er stille film, og på ingen måte et opprør slik vi for eksempel har fått levert av Ken Loach ved flere anledninger, men filmen er likevel en belysning. Det er et lavmælt drama, gjort stille for å skåne barnet i filmen. Det er et godt grep. Da Michael ofte er med i scenene der vanskelighetene oppstår, må det formidles annerledes enn om det bare var voksne i rommet. Dette er også med på å gi filmen et behagelig tempo.

FAR-SØNN: Det er nok av vanskelige valg som skal tas i hverdager der sønnen ikke skal oppdage hvor ille det står til med pappa. Foto: Norsk Filmdistribusjon
FAR-SØNN: Det er nok av vanskelige valg som skal tas i hverdager der sønnen ikke skal oppdage hvor ille det står til med pappa. Foto: Norsk Filmdistribusjon Vis mer

Kunne vært lenger

Dramafilmen er inspirert av ekte hendelser, og den kjennes oppriktig og genuin. Dette er mye takket være hovedrolleinnhaver James Norton, som spiller skjørt, med desperate forsøk på å holde inne følelser slik ikke sønnen hans skal merke at noe er feil.

Også Michael, spilt av Daniel Lamont, er imponerende god med tanke på den unge alderen. Resten av rollegalleriet fungerer bra, og tilfører filmen en bunnsolid kvalitet. Pasolini har altså regissert fram flotte skuespillerprestasjoner, som vet å spille lavmælt og realistisk.

Det kler filmens enkle uttrykk. Men det blir for enkelt. Mulig hadde filmen vært tjent med å være noe lenger, den kunne fint bikket to timer med utfyllelse av enkelte elementer, og generelt mer fordypning.

Bevegende og ettertenksom

Dette er kanskje ikke en film på linje med Loach eller Andrea Arnold på deres beste, men et fint drama som subtilt nærmer seg sosialrealismen. Pasolini kunne vært enda mer vågal i skildringen av klasseskiller, men dette er i hovedsak et far-sønn drama.

«Alltid nære deg» er verdt å få med seg, den er både bevegende og ettertenksom. Det er elementer som filmen hadde tjent på å utforskes videre, men alt i alt er dette et godt spilt drama.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer