Når FN og USA er enige

NÅR FN OG USA er enige skal det mye til for at Norge velger en helt annen kurs. FN og USA var samstemte i spørsmålet om intervensjon i Afghanistan høsten 2001. Om krigen i Afghanistan skriver SVs Ingrid Fiskaa (3/10) følgende: «For meg er dette ikkje legitimt sjølforsvar». Men det var det for FN, NATO, Stortinget (minus SV) og Regjeringen. Det må Fiskaa ta innover seg, selv om hun selvfølgelig står fritt til å mene at det var et uklokt valg normativt sett. Man kan ikke bedrive retrospektiv ønsketenkning og hevde at FN som organisasjon var motstander av en krig som Sikkerhetsrådet aksepterte. FN-paktens artikkel 51 og sikkerhetsrådsresolusjon 1368 ble ansett som tilstrekkelig i forhold til den militære intervensjon 55 ulike land valgte å gjennomføre. Resolusjon1386 sier at terrorisme skal bekjempes med alle midler. Dette inkluderer også militærmakt. Kofi Annan gjentok 8. oktober 2001 at USA hadde rett til selvforsvar etter 9/11, og konstaterte at koalisjonen av villige stater valgte å bruke denne retten overfor Afghanistan og Taliban-regimet. Bush-administrasjonens sammenblanding av krigen mot terrorisme og krigen mot Irak ble gjennomført med propagandastrategier som lenket de to krigene sammen på nær sagt alle mulige måter. Krigen mot Irak hadde karakter av preventiv krigføring og var i strid med folkeretten. Krigen var et bekymringsfullt eksempel på USAs vilje til alenegang i strid med FN-pakten. Store deler av Fiskaas resonnement passer på Irak-krigen, men ikke på krigen mot Afghanistan. Det var ytterst få motsetninger mellom USA og FN om krigen i Afghanistan. Norge legger stor vekt på FN og folkeretten, og denne linjen må vi stå ved også når USA handler i overensstemmelse med internasjonal rett. For Norge er det viktigere å være for FN enn mot USA.