FAMILIEN: Partiene. Her representert ved statsminister Erna Solberg, finansminister Siv Jensen, kulturminister Trine Skei Grande og nestleder i Krf, Kjell Ingolf Ropstad. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
FAMILIEN: Partiene. Her representert ved statsminister Erna Solberg, finansminister Siv Jensen, kulturminister Trine Skei Grande og nestleder i Krf, Kjell Ingolf Ropstad. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Når gjestene henger fra taklampa og skriker til hverandre, spør vertinnen om noen vil ha litt mer kaffe

Hvis regjeringsforhandlingene var et familieselskap.

Kommentar

Egentlig er de et sånt selskap som ikke bør diskutere verken sex, religion eller politikk. Da er det nemlig dømt til å bli dårlig stemning. Du har sikkert vært der selv, i familietragedie med en grandonkel som vil diskutere innvandring eller likestilling med stikk motsatt fortegn av deg selv. Noen ganger er det mest behagelig å la være, rett og slett for å bevare julefreden og unngå de store konfrontasjonene.

360 år gamle Granavolden Gjæstgiveri er julepyntet, vakkert og har flere saler som samler familier til slikt som bryllup og jubileer. Men gjestene som har trukket oppmerksomheten dit er der nettopp for å snakke om vanskelige tema. Hvis regjeringsforhandlingene var et familieselskap og partiene slekta, var Høyre den iherdige vertinnen.

Gjestene liker ikke hverandre særlig godt, og de er ikke redde for å gi uttrykk for det. Frp-ere har som kjent anklaget KrF for blant annet å ha ansvar for terror-rekruttering og massedrap og for å sleike imamer oppetter ryggen. Og de har ikke tenkt å legge bånd på seg nå, som Per Sandberg og Åshild Bruun-Gundersen sa til Dagbladet i går.

Frp's rolle i familieselskapet er derfor sønnen tidlig i tjueåra. Han vil være voksen, og er endelig blitt det. Men han feilberegner stadig inntaket av akevitt og buser ut med karakteristikker de andre gjerne skulle slippe å høre.

Til sterk misbilligelse fra onkel KrF, så klart. Han er ikke så gladkristen som litt sånn indremisjons-pietist, mot alkohol og sex før ekteskapet, og slett ikke redd for å spre litt moralisme over anekdotene gjennom kvelden.

Fulle sønner i tjueåra er omtrent det minst sympatiske KrF kan tenke seg, og onkel kan rett og slett ikke forstå at de er del av den samme familien. Han drar gjerne en aldri så liten dommedagsprofeti for å skremme ungdommen til vett. Det virker selvsagt bare mot sin hensikt, sønn Frp har for lengst fått med seg hva onkel mener, han har jo stått midt på torget og ropt det ut. Han synes onkel er en skikkelig dust. Derfor tar han seg enda et glass akevitt.

Tenåringsdattera er selvsagt Venstre. Hun er full av hormoner og har nok drama i livet sitt om ikke familien skal gjøre det enda verre. Venstre synes hele situasjonen er så ubehagelig at hun gjemmer seg i et hjørne og ikke sier noe.

Det er en stund siden hun valgte strategien å gå i ett med tapetet i familieselskap, og ikke snakke før hun blir snakket til. Hun mener jo fine ting om krig og fred og miljø og sånn, men i så runde vendinger at alle kan være enige.

Vertinnen Høyre er villig til å gjøre hva som helst for at gjestene skal trives – selv om de danser på bordet, henger i taklampa og egentlig hater hverandre. Det eneste viktige for henne er samholdet i familien, den mulige flertallsregjeringen. Hun byr derfor fram det kjæreste arvegodset hun har, i form av abortlov og vakre suppeboller.

Når bestemors vakre porselen går i tusen knas, spør hun forsiktig om noen vil ha mer kaffe.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.