KOMMENTARER

Når Grand Prix-finalen i Tel Aviv møter krigen i Gaza

Verdens største musikkfestival og en av verdens største politiske konflikter. Når de to møtes denne uka, ligger det an til kollisjon.

KONTROVERSIELL MELODIFESTVAL: Det er ventet en rekke freds- og protestdemonstrasjoner i Tel Aviv denne uka i forbindelse med Melodi Grand Prix-finalen. Denne markeringen fant sted søndag – uten at den så ut til å få særlig oppmerksomhet. Foto: Oded Balilty, AP/NTB Scanpix
KONTROVERSIELL MELODIFESTVAL: Det er ventet en rekke freds- og protestdemonstrasjoner i Tel Aviv denne uka i forbindelse med Melodi Grand Prix-finalen. Denne markeringen fant sted søndag – uten at den så ut til å få særlig oppmerksomhet. Foto: Oded Balilty, AP/NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Sjøl om det er uenighet blant verdens Midtøsten-forskere, er både palestinske og israelske ledere sin klare i oppfatning: Denne ukas finale i Melodi Grand Prix var hovedårsaken til at palestinske grupper i Gaza sendte 600 raketter inn i Israel forrige helg og til at det etter massive israelske bombeangrep som gjengjeldelse ble inngått en våpenhvile mellom Israel og Hamas, Gazas herskere.

Kontroversen rundt musikkbegivenheten i Tel Aviv begynte allerede under fjorårets finalekveld i Lisboa da den israelske vinneren Netta Barzilai i seiersrus uttalte det samme som jøder i landflyktighet pleide å si helt fram til staten Israel ble etablert i 1948: «Neste år i Jerusalem.» Mens munnhellet den gang ble oppfattet som et ønske om å få vende hjem til forfedrenes bibelske områder, så mange i fjor det som et uttrykk for jødisk kolonialisme, der Øst-Jerusalem ifølge internasjonal rett har vært okkupert av Israel siden 1967.

At det er blitt bråk nå og ikke da MGP-finalen ble arrangert i Jerusalem i 1979 og 1999, har tre hovedårsaker; mer internasjonal kritikk av okkupasjonen, framveksten av den internasjonale boikottbevegelsen BDS og ikke minst president Donald Trumps avgjørelse om å flytte den amerikanske ambassaden fra Tel Aviv til Jerusalem. Da statsminister Benjamin Netanyahu fulgte opp og sa at Jerusalem skulle bli vertsby for melodifestivalen, ante Den europeiske kringkastingsunionen (EBU) faren og gjorde det klart at melodifestivalen ville bli arrangert i Tel Aviv.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer