Når Gud blir terrorist

Gud er ikke død. Det er ikke gratis å tro. Religiøse motsetninger og vold øker i store deler av verden. Trosfriheten er i alvorlig fare, skriver John O. Egeland.

FRIHET TIL TRO: Trosfrihet er ikke bare religionenes beste vern. Frihet til tro, og til kritikk av tro, er også en mektig konfliktløser. Fotobehandling: John Olav Egeland.
FRIHET TIL TRO: Trosfrihet er ikke bare religionenes beste vern. Frihet til tro, og til kritikk av tro, er også en mektig konfliktløser. Fotobehandling: John Olav Egeland.Vis mer
Kommentar

Sakte ble Gud avlegs. Innelåst i likegyldighet og vakre kirker, og med svekket folkelig forankring. Det var bare i Nord-Irland at religiøs tilknytning var markøren for en voldelig strid. Europa var ferdig med sine religionskriger, og med kirken som et politisk maktsenter. Bare antisemittismen virket udødelig, selv etter Holocaust. Den nye orden skulle preges av toleranse og privatisering av troen. De sterkt religiøse fikk putle med sitt, og Gud - nå en figur et sted mellom Egner og Prøysen - ble ellers hentet fram som anonym seremonimester. Ferdig med det.

Denne tilstanden hadde knapt fått etablert seg før lynet flerret over himmelen. Ayatollah Khomeini etablerte i 1979 et prestestyre i Iran som endret verdenshistoriens retning. Islam steg fram som vesentlig mer kraftfull enn den avmagrede kristendommen Vesten nå holdt seg med. Militant islam ble en altomfattende visjon der religionen styrte staten og alle sider av menneskenes liv.

Resultatet er totalitært: En sammensmeltning av det religiøse, politiske og moralske er bare mulig med drakonisk kontroll over alle deler av samfunnet. Ensrettingen legger grunnlag for en religiøs puritanisme som ikke vet hva empati er. Inn på scenen: Al Qaida, Den islamske staten (IS) og rundt 60 andre terrorgrupper med sammenfallende ideer. Derfor smalt det i kirker og hoteller på Sri Lanka for noen dager siden. Og det vil skje igjen om ikke lenge.

Jeg er blant dem som betrakter trosfriheten som en like grunnleggende menneskerett som ytringsfriheten. Retten til fritt å velge sin tro, til å danne religiøse forsamlinger og utføre troshandlinger, er en helt sentral side ved demokratiet. Akkurat som det må være fritt fram for å kritisere religionen, dens innhold og maktstrukturer. Det har kostet Europa mye blod å komme fram til erkjennelsen om trosfrihetens nødvendighet. Den er noe langt mer enn en vakker og tolerant ide. Trosfrihet er en garanti for å unngå farlige konflikter mellom enkeltmennesker, grupper og nasjoner.

Angrepet på en moske i New Zealand og terroraksjonene mot kirker i Sri Lanka, viser hvor sterk den religiøse dimensjonen er blitt i vår tids konflikter. Terror er den mest ekstreme aksjonsformen. Religiøse motiver - ofte med et etnisk eller nasjonalistisk perspektiv - er stadig oftere grunnlag for sjikane, forfølgelse, utestengelse og vold. Trosfriheten utfordres både av stater, stridende religiøse grupper og av politiske sammenslutninger. Religion blir i økende grad en kraftfull og samlende faktor i mange typer stater og samfunn. Ideene om religiøs toleranse og en sekulær stat er på vikende front.

I grove trekk kan angrepene på trosfriheten deles i tre kategorier:

1. Stater som gjennom lovgivning og nasjonal ideologi forbyr, eller sterkt kontrollerer, all tro som ikke er offisielt anerkjent. Her finner vi muslimske land som Saudi-Arabia, Iran, Algerie og Afghanistan, men også ettpartistater som Kina og Vietnam. Kristne er den gruppa som sterkest rammes av slik undertrykkelse.

2. Frittstående grupper og personer som på ulikt vis trakasserer og marginaliserer uønskede innvandrere eller minoriteter. Dette er typisk for Europa der særlig muslimer, men også jøder, er blant angrepsmålene. I India skjer det ved at hindu-majoriteten går løs på muslimske mål.

3. Terror i Guds navn. Dette er grupper som ikke kontrolleres av stater, men som søker religiøs og politisk kontroll uavhengig av statsgrenser. IS og Al-Qaida er typiske eksempler.

Det er snakk om et stort og voksende problem. Den kristne organisasjonen Åpne Dører Norge er del av et internasjonalt nettverk som registrerer vilkårene for troende. De oppgir at 245 millioner av verdens kristne opplever «en høy grad av forfølgelse», en økning på 30 mill. det siste året. Den uavhengige organisasjonen Pew Research Center driver regelmessige målinger når det gjelder religion. Deres beregninger viser at 42 prosent av verdens stater praktiserer religiøse restriksjoner samtidig som sosialt fiendtlige innstillinger er utbredt. Fordi noen av disse statene har store befolkninger (Kina, India), innebærer det at 83 prosent av jordas befolkning lever under slike vilkår.

De fleste troende er fredelige mennesker som tar avstand fra religiøs ekstremisme og vold. Det påligger religiøse ledere å stimulere til respekt for andres tro og livsførsel. Trosfrihet er ikke bare religionenes beste vern. Frihet til tro, og til kritikk av tro, er også en mektig konfliktløser.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.