Når Gud leker

«Mennesket legger planer, og Gud ler.» Slik lyder visstnok et gammelt jiddisk ordtak.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

I romanen «Som om det bare var noen dager» av israelske Meir Shalev er Guds ironiske latter et slags bærende tema. Skjebnen, eller Gud, eller for den saks skyld all verdens rare tilfeldigheter, leker med menneskene i det lille israelske nybyggersamfunnet Shalev skriver om. De er som brikker på et sjakkbrett der den ukjente spilleren har en morbid humoristisk sans. Ingenting blir som man tenker, det meste blir gjerne verre.

Fjernt

Dette er en bok om den lille virkeligheten. To verdenskriger passerer, den europeiske jødedommen utslettes, det etableres en egen jødisk stat, men for menneskene i landsbyen er disse hendelsene lite annet enn fjerne ekko. Viktigere for dem er for eksempel spørsmålet om hvem som er far til Zeide, romanens jeg-person. Er det Rabinovitsj med de voldsomme kreftene? Er det den griske kveghandleren Globermann? Eller er det Jakob Scheinfeld som er lammet av kjærligheten? Alle begjærer de Jehudit, Zeides mor, hun med den mørke fortida som hun ikke røper for noen. Zeide, barnet, har arvet fysiske trekk fra alle fedrene sine, og alle trår de til for ham, på hvert sitt vis.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer