Når hat gjør blind

I DAGBLADET 30.6 har Håkon Haugli noen påstander om det amerikanske valget som ikke kan få stå uimotsagt. Kort oppsummert: Bush sin andel av homofiles stemmer falt ifølge CNN sin valgmåling med kun to prosent fra 2000 til 2004. Oppslutningen i stater med homoekteskap på stemmeseddelen var helt riktig syv prosent over landssnittet, men i de samme stater var han 7,3 prosent over i 2000. Han tapte altså terreng i disse statene. Fremgangen blant hyppige kirkegjengere var lik den hos ateister, en prosent. Fremgangen blant de som sjelden gikk i kirken var derimot tre-fire prosent.Homoekteskap = moral values er en grov forenkling. For eksempel svarte bare åtte prosent at religiøs tro er en presidents viktigste egenskap, ærlighet, klarhet og sterkt lederskapvar viktigere. I Pews valgmålingnevnte kun tre prosent konkrete verdispørsmål som abort, homoekteskap etc når de ble spurt om hvilke saker som var viktige for dem.

HAUGLI hevder at Bush fører et «langvarig korstog mot homofile» og at dette har gitt ham to valgseire. Saken ble imidlertid knapt nevnt i 2000. Bush har heller ikke vært noen fanebærer for anti-homokreftene i USA, noe han har fått kritikk for fra den virkelig kristenkonservative fløyen. Han har sent og uten entusiasme gått inn for et forslag han visste ville tape i Kongressen, og han er positiv til partnerskapslover. Men Haugli ser ingen nyanser og maler Bush som mørkemann.48 prosent av Bush-velgerne var for ekteskap eller partnerskap, mens 52 prosent var mot. Til sammenligning viste SSB sin valgmåling i Norge i 1993 at 35 prosent var for, mens 60 prosent var mot. Blant amerikanere flest og blant presidentens velgere, er altså holdningen til homofiles samlivsformer mer liberale enn hva de var i Norge for 12 år siden, da dette var en kontroversiell sak her i landet.Selv om undertegnede i sak nok er mer enig med Håkon Haugli enn med G.W. Bush, tror jeg det er på tide at man i Norge evner å heve seg over det refleksive hatet til den amerikanske høyresiden og viser større evne til moderasjon og nyansering i argumentasjonen.