SKADET TRIO: Enten blir to av dem med videre i Senterpartiets nye ledelse, eller bare en, nemlig den nye lederen, Trygve Slagsvold Vedum (t.v.), her sammen med avtroppende leder Liv Signe Navarsete og den omstridte nestleder Ola Borten Moe.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
SKADET TRIO: Enten blir to av dem med videre i Senterpartiets nye ledelse, eller bare en, nemlig den nye lederen, Trygve Slagsvold Vedum (t.v.), her sammen med avtroppende leder Liv Signe Navarsete og den omstridte nestleder Ola Borten Moe. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpixVis mer

Når hestene bites

Landsmøter er i økende grad blitt partienes utstillingsvinduer. Senterpartiets ekstraordinære landsmøte i dag kan bli et gjørmebad.

Kommentar

Lenge var Senterpartiet er herjet regjeringsparti. Nå er det et herjet opposisjonsparti. Før satt Senterpartiet på vippen. Nå sitter det maktesløst på sidelinja. I regjering kunne Senterpartiet, trass i indre stridigheter, påvirke politikken. Nå lever det i avmektig skygge og indre strid. Krybba er tom. Da bites hestene. Ingen vet det bedre enn dem som står og glefser mot hverandre.

Dagens ekstraordinære landsmøte blir som å slippe hester fra forskjellige staller ut på sommerbeite. De som har erfaring med slikt, vet at det da ofte utkjempes en blodig strid, med bitt, vrinsk og bakspark, inntil flokken vet hvem som er alfa og hvem som er beta. Resten av sommeren gresser de nokså fredelig ved siden av hverandre. Noe å lære der, kanskje.

Helt tomt er det ikke i krybba. Men oppslutningen ved valget i fjor høst, var historisk dårlig. Som masochister flest, satte Senterpartiet ned et evalueringsutvalg som konkluderte med at intern strid i partiet har vært ødeleggende. Striden ga seg blant annet utslag i at de tre i ledelsen ikke hadde snakket med hverandre under valgkampen.

Som vi kunne lese i Magasinet i Dagbladet lørdag har striden mellom Liv Signe Navarsete og Ola Borten Moe vært intens og langvarig. Og før den toppet seg, var partiet herjet av andre kriser. Evalueringsutvalget skriver at partiet helt siden Åslaug Hagas avgang i 2008, mer eller mindre, har vært preget av sammenhengende krisehåndtering. Det er i samme periode som Liv Signe Navarsete har ledet partiet. Har hun så skylda? Selvfølgelig ikke. I hvert fall ikke alene. Og dessuten var ikke «havarikommisjonen» så entydig negativ som avisene vil ha det til. Men i januar ble det klart for henne og andre at det ikke ville bli ro i partiet slik situasjonen var.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Striden handler ikke lenger om Navarsete, men om Ola Borten Moe. Om ham som nestleder eller ei. Det er spørsmålet. Mot ham står Akershuskandidat Anne Beathe Tvinnereim som de siste ukene er blitt kjent utenfor Senterpartiets rekker. Hun har vært med i en årrekke. Hun slo Borten Moe i kampvotering som leder for Senterpartiets ungdom. Hun har solid og bred bakgrunn. Blant annet fra utenrikstjenesten.

Det mobiliseres både for henne og for Borten Moe. De har ulike fløyer bak seg. De politiske forskjellene er sikkert ikke så store. Mange av Borten Moes motstandere frykter først og fremst hans egenrådighet, hans spill, hans lojale medspillere, den utrygghet han måtte skape for en valgt leder. Hans tilhengere mener, og har gitt uttrykk for, at mye av striden skyldes paranoia, oppfarende temperament og mangel på en nødvendig grad av trygghet hos Navarsete. De vil sikkert mene at Borten Moe vil være en lojal medspiller for den nye lederen Trygve Slagsvold Vedum. Vedum har passet seg vel for ikke å snakke stygt om nestlederkandidatene. Vi har sett ham i diverse dueller med partiets motstandere. Frekk, uredd, trygg og smilende. Under landsmøtet i 2011, da som 2. nestleder og parlamentarisk leder, ble han her i avisa omtalt som «den forsonende, blide, analytisk sterke lagspiller som holder ulike fløyer sammen». Det er gode grunner til at landsmøtet i dag klapper inn ham som ny leder. Kanskje får han skikk på samarbeidsklimaet både med og uten Borten Moe i ledertroikaen.

Det er viktig for et parti som avskyr tilværelsen i skyggenes dal. For konjunkturene skulle egentlig være på Senterpartiets side. Sju av ti velgere deler partiets negative holdning til EU-medlemskap. Stadig flere er opptatt av norskprodusert, kortreist mat. Etter 15 år med kraftig reallønnsøkning har nordmenn råd til den. Trolig fins hundretusener som er urolige over kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanners skumle planer for kommunesammenslåinger. For et parti som alltid har vært flink til å blinke ut gode fiender bør det være flust av dem i alle Høyre-styrte storbyer. Men så lenge de fremste tillitsvalgte biter halen av hverandre, vil partiet duppe over og under sperregrensa. Det er ikke et blivende sted for et parti som liker makt og innflytelse og derfor ser seg både til høyre og venstre. Kanskje slåss de fra seg i dag.