ALARM OM INSEKTER: Brunbie fotografert i Røyken i Buskerud.
Foto: Audun Braastad / NTB scanpix
ALARM OM INSEKTER: Brunbie fotografert i Røyken i Buskerud. Foto: Audun Braastad / NTB scanpixVis mer

Ny rapport om fallet i bestanden av verdens insekter:

Når humla slutter å suse er det alvor

Det er akutt behov for en ny politikk for sunt jordbruk og vern av naturen og kulturlandskapet. Det krever stort politisk mot og enda større vilje. Oppgaven som venter kan ikke utsettes.

Meninger

Insekter er skapninger med lav status. Det er en situasjon som raskt må endres. Før det er for seint. En stor del av verdens insekter er truet av utryddelse. Hvis utviklingen fortsetter, får det katastrofale konsekvenser for andre arter, for alle økosystemer og for menneskenes overlevelse. En ny studie viser at utryddelsen av insekter går åtte ganger fortere enn reduksjonen i ville pattedyr, fugler og reptiler. Insektmassen faller med 2,5 prosent i året, en utvikling som peker mot at de fleste arter vil være borte om hundre år. 41 prosent av verdens insektarter ser ut til å være i tilbakegang. To tredeler av artene er allerede truet av utryddelse, ifølge studien som er publisert i forskningstidsskriftet Biological Conservation.

Insekter er viktige i alle økosystemer. De er mat for andre arter, pollinerer de fleste planter og holder jorda sunn og levende. Vi kan ikke overleve uten dem. En rekke av verdens matvekster er helt avhengige av insekter. Det er blitt mer synlig etter hvert som nedgangen i bier og humler rammer verdens fruktproduksjon. Likevel er det langt mer som står på spill. I så ulike land som Tyskland og Costa Rica meldes det om kollaps i insektbestanden.

Det finnes ingen kjappe løsninger eller ny og smart teknologi som kan løse disse problemene. Forskerne peker på at flere forhold ligger bak fallet i insektmassen. Industrilandbruk med høy bruk av sprøytemidler er en av dem. Slikt landbruk krever ofte landskap der skadeinsekter og andre planter bekjempes eller utryddes. Naturens naturlige mangfold av planter og dyr desimeres til et nivå der de fleste livsformer rammes. Utviklingen startet tidlig på 1900-tallet, tok fart på 50- og 60-tallet og har nådd alarmerende proporsjoner de tjue siste åra.

De raske klimaendringene er en annen faktor. Mange insektarter er følsomme for små klimasvingninger. Legg til urbanisering og befolkningsvekst, og du har et komplekst problem der mange interesser legger hindringer i veien for langsiktige løsninger.

Isbjørnen er blitt et symbol og en målestokk på klimaendringer og stigende hav. Sommerfugler, humler, maur og biller kan spille en liknende rolle. Viktigst er likevel en ny politikk for sunt jordbruk og vern av naturen og kulturlandskapet. Det krever stort politisk mot og enda større vilje. Nå er vi på nytt advart – av humlene og lyden av en sommerfuglvinge. Oppgaven som venter kan ikke utsettes.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.