KJENT SITUASJON: Septemberdiktet «Fredag ettermiddag — Krokeide vgs» skildrer en situasjon der «elever og lærere, pasienter og pleiere» venter på bussen hjem. Men bildene septemberpoet Simen Kjærsdalen bruker gjør at vi ser den hverdagslige situasjonen med nye øyne. Foto: Håkon Eikesdal
KJENT SITUASJON: Septemberdiktet «Fredag ettermiddag — Krokeide vgs» skildrer en situasjon der «elever og lærere, pasienter og pleiere» venter på bussen hjem. Men bildene septemberpoet Simen Kjærsdalen bruker gjør at vi ser den hverdagslige situasjonen med nye øyne. Foto: Håkon EikesdalVis mer

Når hverdagene dirrer mellom oss

Simen (40) ble månedens poet med et dikt om skoleslutt og skyttergraver.

Bak vinnerdiktet for september, «Fredag ettermiddag — Krokeide vgs», finner vi Simen Kjærsdalen (40). Han bor på Kaland ved Bergen og jobber som norsklærer ved en yrkesrettet attføringsskole for voksne med forskjellige fysiske og psykiske helseutfordringer. Den heter, nettopp, Krokeide videregående skole, og har altså funnet veien inn i månedens dikt.

— Jeg skisserte diktet på bussen hjem fra Krokeide, bearbeidet det raskt hjemme og la det ut på Diktkammeret, forteller Simen, som sier han nesten alltid arbeider hurtig med dikt.

— Var det en faktisk hendelse som inspirerte det, eller så du denne scenen for deg? 

— Det skildrer en helt konkret situasjon og en stemning jeg ofte går og føler på, denne avstanden som ligger der mellom de ansatte og elevene. En viss avstand er selvsagt nødvendig, men ofte synes jeg vi i skole-, sosial- og helsevesenet bygger murene for høye, og da er en form for umenneskeliggjøring en mulig bieffekt, at menneskene rundt oss ikke først og fremst er medmennesker, men grupper, «masker». Vi oppfatter kanskje ikke engang disse tendensene før vi bytter kontekst, og det er jo et slikt kontekstbytte som skildres i diktet — skiftet fra skolehverdagen til en busskø.

— Bildene du bruker er hentet fra krig, blandet inn i en hverdagslig beskrivelse av en fredag ettermiddag. Hvorfor velger du et så ladet og skarpt bildespråk — med skyttergraver, (gass)masker og sandsekker?

— Skal man forstå de umenneskeliggjørende kreftene i historien, som i ytterste konsekvens kan føre til folkemord, må man forstå mekanismene i denne (ovennevnte) typen prosesser, som vi altså er del i, bevisst eller ubevisst, i menneskemøter hver eneste dag. Diktet har vel som hensikt å bevisstgjøre dette spillet, der budskapet er formulert i negativ: «Lemper vi sandsekkene høyt nok / vil jeg kunne slette deg / med et tastetrykk.»

— Skal jeg formulere budskapet positivt, har jeg lyst til å sitere den franske forfatteren Antoine de Saint-Exupéry (mest kjent for Den lille prinsen): «I natten roper fiendtlige stemmer til hverandre fra skyttergrav til skyttergrav og får svar.»

Hever nivået
— Hvor mye og ambisiøst jobber du med skrivinga?

— Jeg har drevet med skriving siden jeg var 17, de siste årene stadig mer utovervendt, med mål å formidle noe til andre. Jeg er også musiker, klassisk gitarist og mandolinist, og har skrevet noen hundre musikkstykker — hovedsakelig for mandolin og mandola solo. Jeg har spilt en god del rundt om, med Korskirken i Bergen som en fast base.

De to kreative uttrykksmåtene står nå foran en forening, forteller Simen:

— Jeg har som mål i løpet av noen få år å kunne reise rundt i norske middelalderkirker med musikk og ord. Jeg føler stadig oftere at diktningen klarer å formidle noe av det samme som musikken. Da jeg begynte på Diktkammeret, var diktningen musikken klart underlegen. Litt etter litt har jeg klart å heve nivået, og kammeret har vært en viktig arena for utprøving av tekster og uttrykk. I tillegg har det sosiale vært viktig, og vennskap med flere diktere har vokst videre utenfor kammerveggene.

MÅNEDENS POET FOR FØRSTE GANG: Simen Kjærdalen til topps i Diktkammeret. Foto: PRIVAT
MÅNEDENS POET FOR FØRSTE GANG: Simen Kjærdalen til topps i Diktkammeret. Foto: PRIVAT Vis mer

Tidligere i høst ble han utvalgt til å være med åpningen av  Garborgsenteret på Jæren, sammen med blant andre diktlærer Helge Torvund. — Det var den største opplevelsen som kammerdikter så langt. Så må jeg nevne at min eldste datter, Isolde, har skrevet på Skolekammeret et år eller så. Som meg har hun vært utvalgt to ganger, men som månedens poet slo hun meg med et par måneder!

Bekjennende, klangbevisst
Simen er utdannet litteraturviter, i tillegg har han studert idéhistorie, kristendom, nordisk og pedagogikk. Han har lest mye, og synes det er vanskelig å trekke fram noen forfattere som har betydd mer enn andre:

— Mangfoldet diktingen kan fremvise gjennom godt over to tusen år er overveldende. De to første dikterne jeg som 17-åring virkelig fikk øynene opp for var Arne Garborg og Sylvia Plath. Og kanskje ser man avtrykk av de møtene fremdeles, i det bekjennende og klangbevisste som ofte preger diktene mine?

— Det siste året er det kanskje Knut Ødegård og Tomas Tranströmer jeg har lest mest grundig. Men også musikken er en stor kilde til inspirasjon. For tiden arbeider jeg ut fra konseptet preludium og fuge, altså at et tema arbeides ut i to forskjellige kvaliteter — et knappere og mer fokusert preludium som følges av en mer kontemplativ og kompleks fuge. Krokeide-diktet kan slik sett leses som et preludium til det større diktet «Gjennom Ingenmannsland».

Og det cluet bruker journalisten til å minne om de nyutviklede Diktkammer- og Skolekammer-søkene, der alle kan lete etter dikt ut fra temaord, titler og nick.

Les juryens kommentar:

Dei dirrande kvardagane

Å sjå seg om med eit dobbelt blikk. Det er noko som ofte vil prega poeten sitt blikk. Den lyriske trollsplinten som fekk den svenske poeten Mads Rydman til å kunna sjå drabantbyen Bagarmossan utanfor Stockholm samstundes som ein leirplass for nomadar i Gobiørkenen.  Den fekk Rolf Jacobsen til å sjå ein traktor på eit jorde som ?en klumpete neve? som skreiv eit brev til lyset.

I dette diktet får me eit dobbelblikk på ein kvardagsleg situasjon der elevar, lærarar, pasientar og pleiarar ventar på halvfirebussen utanfor ein skule der vaksne menneske får sårt tiltrengt opplæring på ein måte dei er begeistra for og letta over endeleg å kunna ta imot og ta del i, men som det nesten ikkje har vore ope medvit om at det er behov for eller tilbod om, i mange samanhengar.

Det er ein liten samling menneske som står her, i dette diktet. Men det er noko som skil dei frå kvarandre, og som denne poeten har eit presist og skarpt blikk for. I ei felles samtid er dei alle på veg til kvardagane sine. Gruing og håp, forventning og angst, alt det me kjenner til. Poeten får av dette sjølve kvardagane til å dirre mellom desse menneska.

Kva er det då som skaper skilje og avstand? Poeten gir oss bare stikkord: «karakterskalaer, diagnoser, NAV-skjemaer, fraværsprotokoller». Dette er talande ord med ein innebygd distanse i seg; vurderingsord. Å vurdera og dømma er ofte, kanskje alltid, det motsette av å vera tilstade og akseptera det og den som er der saman med deg.

Så vert poeten plutseleg meir dramatisk i ordbruken, han skildrar det som om det er to partar i ein pågåande krig som er samla ved busshaldeplassen. Og det finst tilløp til overløping; nokon ropar til fienden, ropar lykkeønskingar, prøver å bryte ned distansens ingenmannsland med eit blikk. Erkepoeten ser dette, og han ser òg kva det kan føra med seg at ein held fast på og forsterkar fronten med sandsekker og held fiendebiletet intakt. Umenneskelege, uetiske og umoralske handlingar kan utførast med eit tastetrykk, med ein finger.

Dette er eit dikt som utan å løfte nokon peikefinger, viser oss at me har eit val. I ein kvardagssituasjon kan me forsterke distansen mellom menneske, eller bryte den ned og nærme oss kvarandre.  

For juryen,
Helge Torvund

DIKT I DAGBLADET: Diktkammeret (startet 2001) er Dagbladets diktforum for skrivende i alle aldre.
Skolekammeret (startet 2003) er forumet for elever til og med videregående skole.
• Diktlærer Helge Torvund kommenterer utvalgte dikt i Diktkammeret, mens Kristian Rishøi har samme rolle i Skolekammeret. 
• Hver måned kårer juryen — som består av Torvund, Rishøi og Maria Børja — de beste diktene. Alle disse trykkes i Dagbladet (med forbehold om lengde). Én finalist fra hvert forum blir også kåret til månedens poet.
• I tillegg tilbys Dikt.no, et skriveverksted der det er åpent for flere sjangere.
• Les også: Helge Torvunds leksjoner

DIKTKAMMERET I BOKFORM:
Mange kammerpoeter har etter hvert debutert i bokform, og det er laget tre bøker i tilknytning ti kammerne:
«Diktkammeret. Å skriva poesi» av Helge Torvund (Samlaget 2001)
«Faen ta tyngdekrafta. Vinnere fra videregående» (Gyldendal 2008)
«Å våga seg ut i ord — Diktkammeret ti år»: jubileumsutgave for Diktkammerets første ti år (Samlaget 2011)