KOMMENTARER

Global oppvarming:

Når jorda brenner opp

Hva skjer når jorda brenner opp? Dette spørsmålet er ikke noen metafor for hva som skjer ved global oppvarming. Det er helt konkret, og det skjer nå, skriver Morten Strand.

BRENT JORD: Her fra Sakha-regionen i Øst-Sibir, en del sør for byen Verkhojansk. Foto: AP / NTB Scanpix
BRENT JORD: Her fra Sakha-regionen i Øst-Sibir, en del sør for byen Verkhojansk. Foto: AP / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Ekstremvær får en ny dimensjon når det i sommer er målt 38 varmegrader i det nord-østlige Sibir. Byen Verkhojansk ved elva Jana er byen med rekordmålingen. Bildet blir ikke noe enklere når vi vet at byen Verkhojansk er den byen i verden som har kulderekord hvis vi ser bort fra Antarktis. For i byen er det målt 67, 8 kuldegrader. Avstanden på kulde og varme er dermed nesten 106 grader. Vi snakker om at det på ett og samme sted er 2,4 grader varmere enn varmerekorden i Norge, på Nesbyen i Hallingdalen. Og 16, 4 grader kaldere enn kulderekorden i Norge, i Karasjok, i Finnmark. Varmen i Øst Sibir er den høyeste på de 130 åra den har vært målt, og fem grader høyere enn gjennomsnittet de siste åra fram til 2010.

Det er vilt. Men det skal bli villere, mye villere, fordi store deler av det nor-østlige Sibir står i brann. Et område så stort som Portugal brenner. Det er andre år på rad skogbrannene herjer i så stort omfang, og mange av dem er umulige å slokke. En grunn er rekordvarmen. En annen grunn er at det ikke regner, og at sola steiker døgnet rundt, for også der er det vakker midnattsol. Men den viktigste grunnen er at store deler av denne delen av verden er myr-landskap. Og på myra er det torv, et materiale som i gamle dager ble brukt til fyring også i Norge.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer