BRENT JORD: Her fra Sakha-regionen i Øst-Sibir, en del sør for byen Verkhojansk. Foto: AP / NTB Scanpix
BRENT JORD: Her fra Sakha-regionen i Øst-Sibir, en del sør for byen Verkhojansk. Foto: AP / NTB Scanpix Vis mer

KOMMENTARER

Global oppvarming:

Når jorda brenner opp

Hva skjer når jorda brenner opp? Dette spørsmålet er ikke noen metafor for hva som skjer ved global oppvarming. Det er helt konkret, og det skjer nå, skriver Morten Strand.

Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Ekstremvær får en ny dimensjon når det i sommer er målt 38 varmegrader i det nord-østlige Sibir. Byen Verkhojansk ved elva Jana er byen med rekordmålingen. Bildet blir ikke noe enklere når vi vet at byen Verkhojansk er den byen i verden som har kulderekord hvis vi ser bort fra Antarktis. For i byen er det målt 67, 8 kuldegrader. Avstanden på kulde og varme er dermed nesten 106 grader. Vi snakker om at det på ett og samme sted er 2,4 grader varmere enn varmerekorden i Norge, på Nesbyen i Hallingdalen. Og 16, 4 grader kaldere enn kulderekorden i Norge, i Karasjok, i Finnmark. Varmen i Øst Sibir er den høyeste på de 130 åra den har vært målt, og fem grader høyere enn gjennomsnittet de siste åra fram til 2010.

Det er vilt. Men det skal bli villere, mye villere, fordi store deler av det nor-østlige Sibir står i brann. Et område så stort som Portugal brenner. Det er andre år på rad skogbrannene herjer i så stort omfang, og mange av dem er umulige å slokke. En grunn er rekordvarmen. En annen grunn er at det ikke regner, og at sola steiker døgnet rundt, for også der er det vakker midnattsol. Men den viktigste grunnen er at store deler av denne delen av verden er myr-landskap. Og på myra er det torv, et materiale som i gamle dager ble brukt til fyring også i Norge.

Torva brenner altså, og siden torv-laget ofte er flere meter dypt, så er det vanskelig - noen ganger umulig - å slukke brannene. Det er altså jordsmonnet selv som brenner, og forskere mener nå at deler av årets brann har overvintret i torva fra i fjor, og blusset opp igjen i sommer, fordi den aldri egentlig ble slukket. For i fjor var det også rekordvarmt, og rekordmange branner. Men i år er det enda verre. Ifølge russiske myndigheter så prøver man å slukke 136 branner. Men 159 branner får brenne i fred, fordi de skjer på for utilgjengelige steder der det er for dyrt å slukke dem.

Torva som brenner fører til at det frigjøres enorme mengder klimagasser. Torva slipper fra seg fra ti til hundre ganger så mye klimagasser som en tilsvarende mengde trevirke. Den enorme Sakha-regionen, også kjent som Jakutia, der byen Verkhojansk ligger, slipper i sommer ut like mye CO2 som Belgia, et land med 11, 5 millioner innbyggere, gjør i løpet av et år. Regionen er langt på vei ubebodd av mennesker, men i høy grad påvirket av mennesker. Temperaturen her øker mer enn dobbelt så mye som i resten av verden, enkelte steder mye mere.

Men torva gjør enda mer skade. For under torva er permafrosten, et lag med evig frost som så langt ikke har tint om sommeren. Nå tiner permafrosten om sommeren, og også det får store konsekvenser. For alt som er menneskeskapt på disse breddegrader, er bygget under den forutsetning at permafrosten er stabil grunn. Nå flyter grunnen, og det har i år ført til et massivt utslipp av diesel i byen Norilsk på grunn av brudd i rør. I byen langt vest for Verkhojansk bor det 170 000 mennesker. Mange av dem bor nå på skakke fordi 60 prosent av husene i byen har begynt å bevege på seg, og mange har blitt ubeboelige. Grunnen husene engang sto på flyter. Alt flyter selv om det egentlig er tørke.

Det er altså en ond sirkel der menneskeskapte klimaendringer utløser en varme som får jorda til å brenne, permafrosten under jorda til å smelte, og mye av det som menneskene har skapt oppå borda, til å velte. Det fører til utslipp av oljeprodukter som forurenser vann og landskap, og utslipp av klimagasser som forurenser atmosfæren på en mer fortettet måte enn annen fossil brensel.

Og i motsetning til mange enkeltstående tilfeller av ekstremvær, så kan man slå fast at ekstremværet og klimaendringene vi nå ser i Øst-Sibir er menneskeskapte. Forskere i World Weather Attribution, som spesialiserer seg i å kalkulere sjansene for ekstremvær, konkluderte i forrige uke med at ekstremvarmen i Verkhojansk i sommer er flere tusen ganger mer sannsynlig på grunn av menneskeskapte klimaendringer, enn det ville vært uten. Dette i kontrast til varmebølgen som traff Europa i fjor, som de samme forskerne mente var fem ganger så sannsynlig med menneskeskapte klimaendringer, som uten.

Den ellers ubetydelige byen Verkhojansk, med litt over 1000 innbyggere, er dermed beviset framfor noe - for dem som fortsatt måtte trenge det - på at klimaendringene er menneskeskapte. Men menneskene i Verhojansk trenger ikke matematiske beregninger fra klimaforskere. De kan se alt med det blotte øye. Fordi jorda rund dem brenner.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer