DEBATT

Debatt: Barentssamarbeidet

Når justisministeren overtar utenrikspolitikken

Frykten for Russland i det sentrale politiske miljøet innerst i Oslofjorden fremmer ikke samarbeidet med en komplisert nabo.

VIL SAMARBEIDE: –Norge må ikke bruke det som skjedde høsten 2015 som påskudd for å sette opp nye høye symbolgjerder på grensa mot Russland, mener Sør-Varangers ordfører Rune Gjertin Rafaelsen. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
VIL SAMARBEIDE: –Norge må ikke bruke det som skjedde høsten 2015 som påskudd for å sette opp nye høye symbolgjerder på grensa mot Russland, mener Sør-Varangers ordfører Rune Gjertin Rafaelsen. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet

Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

I Europa settes det opp nye høye gjerder for å beskytte oss mot innvandrere og flyktninger. Vi opplevde høsten 2015 at det kom ca 5500 migranter og flyktninger over den norsk-russiske grensen på Storskog. Det var en situasjon Norge var totalt uforberedt på. Det lokale politi, helsevesenet, frivillige og Sør-Varanger kommune tok det nasjonale ansvaret.

Det er ikke en ny situasjon at det kom flyktninger til det norske grenseområdet i nordøst. Det skjedde både i 1918, som en konsekvens av den russiske revolusjonen i 1917, og da Sovjetunionen angrep Finland vinteren 1939.

Norges bilaterale forhold til Russland i grenseområdet har siden grenseavtalen ble undertegnet i 1826 vært preget av godt naboskap.

Selv under den kalde krigen klarte Norge å få til energisamarbeid med russerne langs Pasvikelva. Partisjef Nikita Khrustsjov var selv på plass og åpnet det første norskbygde kraftverket i Boris Gleb i 1962.

Barentssamarbeidet er det viktigste norske utenrikspolitiske initiativet som er tatt etter krigen ved siden av vårt Nato-medlemskap fra 1948. Barentssamarbeidet har sikret et omfattende og stabiliserende kontakt over grensen til Russland.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer