KONSOLIDERER MAKT: Kinas president Xi Jinping inspiserer troppene. Han har ført Kinas utenrikspolitikk over i en mer proaktiv linje. Verden vet ikke helt hva han vil. Foto: AP / NTB Scanpix
KONSOLIDERER MAKT: Kinas president Xi Jinping inspiserer troppene. Han har ført Kinas utenrikspolitikk over i en mer proaktiv linje. Verden vet ikke helt hva han vil. Foto: AP / NTB ScanpixVis mer

Når Kina ruler verden - har vi grunn til å engste oss?

Maktforholdene i verden er forskjøvet etter Kinas muskelbygging.

Kommentar

Kinas økonomi er verdens nest største. Selv om den økonomiske veksten i 2015 var den laveste på 25 år, rykker landet raskt opp og fram. Med en vekst på «bare» seks prosent per år, vokser Kinas økonomi likevel tre ganger så fort som USAs. Hva er Xi Jinpings strategi for Kinas rolle på den internasjonale arenaen?

Winston Churchill pleide å si at «prisen for storhet er ansvar». Xi Jinpings reisevirksomhet, nå seinest til konfliktfylte Midtøsten, tyder på at han orienterer seg i retning av en mer proaktiv utenrikspolitikk. Siden 1982 har de kinesiske lederne holdt seg med et prinsipielt standpunkt mot å inngå allianser. Strategien passer ikke lenger med Kinas nye økonomiske posisjon i verden. Kina vil spille en større rolle internasjonalt.

Nå er det klokt å anse Kina som en «game changer», ifølge Jo Inge Bekkevold, som er leder ved Senter for asiatiske sikkerhetsstudier ved Institutt for forsvarsstudier. På et Fafo-seminar nylig skisserte han mulige scenarioer for Kinas framtidige posisjon på verdensarenaen. Allerede nå ser man konturene av at FN spiller en mindre rolle i internasjonal politikk. Russlands rolle vil også gradvis bli mindre. Kinas brutto nasjonalprodukt (BNP) er i dag ti ganger større enn Russlands. Riktignok må Kina gjennomgå en knallhard økonomisk omstilling. Dersom liberaliseringen lykkes og landet klarer å opprettholde en vekst på seks prosent, vil stormakten Kina utvikle seg til verdens andre supermakt, ved siden av USA. I denne maktforskyvningen vil det bli mindre rom for FN, mener Bekkevold.

Militært sett er Kina i ferd med å utvikle seg fra landmakt til sjømakt. I historisk perspektiv varsler dette om konflikt, fordi det alltid oppstår store endringer i maktbalansen når nasjoner basert på landmakt blir sjømakt. Kinas territoriale krav i Sør-Kina-havet har medført en sjømilitær opprustning. USAs støtte til Vietnam og Filippinene i det omstridte havområdet har stort konfliktpotensial.

Kina er også i ferd med å konsolidere sin maktposisjon på det eurasiske kontinentet. Ambisjonene om å bygge ny Silkevei viser med all mulig tydelighet at Kinas store visjon handler om å gjenåpne den historiske transportåren vestover gjennom «stan»-landene. I sør skal den suppleres med havner langs kyststripen fra Kina via Sørøst-Asia, via India og Sri-Lanka, til Afrikas østkyst og inn i Middelhavet. Planene har satt en stormaktsnabo som India under press. Indias svar er å orientere seg mer mot Russland.

Det tradisjonelle maktforholdet mellom Kina og Russland har forrykket seg. Kinas BNP er større enn Tysklands, Frankrikes, Storbritannias og Italias til sammen, mens Russlands BNP er større en hvert av disse landene enkeltvis. Nå beveger Russland seg mot Kina, noe Kina har hatt fordel av i olje- og energiavtalen dem imellom.

Så hva betyr Kinas muskelbygging for resten av verden? Vil den sikkerhetspolitiske virkeligheten bli ugjenkjennelig? Bør vi engste oss?

Liselotte Odgaard, forsker ved det danske Forsvarsakademiet, hevder i en artikkel i New York Times at Kina hever konfliktnivået i verden ved å være utydelig. I Sør-Kina-havet, der risikoen for militær konfrontasjon med USA er overhengende, er Kinas krav «gåtefulle», mener hun. Kina har bevisst ikke deklarert alle sine territoriale krav i Sør-Kina-havet åpent, men samtidig har landet bundet seg til å forsvare disse ikke-deklarerte kravene med makt. Odgaard kaller denne strategien «passiv-aggressiv», og hevder at den er hovedårsaken til den økte spenningen i regionen.

Bortimot 30 prosent av all maritim handelstrafikk passerer gjennom Sør-Kina-havet hvert år. Av dette skal gods for 1,2 billioner dollar til amerikanske havner. USAs uttalte holdning i konflikten med Kina er derfor å sikre fri ferdsel i havområdet. USAs allierte i Stillehavsregionen skjelver naturlig nok i buksene. Washington krever forsikringer fra Beijing om at USA skal forbli en del av Asias framtid. Men stemmer det med Kinas verdensbilde?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook