Når kjærleiken møter statens grenser

Mange sliter med å oppfylla dei vilkåra for ekteskapsinnvandring som utlendingslova stiller opp.

VELGERFLUKT: Spørsmålet er kor mykje ein kan stramma inn regelverket utan at alle dei som finn kjærleiken på tvers av landegrensene finn andre politikarar å stemma på, skriver kronikkforfatteren. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB Scanpix
VELGERFLUKT: Spørsmålet er kor mykje ein kan stramma inn regelverket utan at alle dei som finn kjærleiken på tvers av landegrensene finn andre politikarar å stemma på, skriver kronikkforfatteren. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Ein fjerdedel av alle som innvandra til Noreg mellom 1990 og 2008, var ekteskapsinnvandrarar. Av dei 100 000 personane det er snakk om er om lag 75 prosent kvinner og 25 prosent menn. I 2011 kom det flest ekteskapsinnvandrar frå Somalia, Eritrea, Filippinane og Thailand. Samanlikna med asylpolitikken har regelverket for ekteskapsinnvandring fått relativt lite merksemd, både i forskinga og i den offentlege debatten. Men det er i ferd med å endra seg. I dag disputerer eg over doktorgradsavhandlinga «The Regulation of Marriage Migration to Norway».

Dei som søkjer om ekteskapsinnvandring er ei ueinsarta gruppe. Det kan vera ektemannen til ei kvinne frå Irak som har fått politisk asyl i Noreg. Det kan vera kona til ein arbeidsinnvandrar India. Det kan vera den amerikanske sambuaren til ei norsk kvinne som har budd og studert i USA. Det kan vera den filippinske kvinna som fann kjærleiken i ein mann frå Noreg. Felles for dei alle er at dei må gjennom ein nokså omfattande søknadsprosess for å få bu i lag i Noreg.

For dei som finn kjærleiken på tvers av landegrenser er det altså ikkje berre å gifta seg og flytta saman. Det som i utgangspunktet er eit djupt personleg og privat val, nemleg val av samlivspartnar, blir fort ei statleg affære når det er snakk om at nokon ønskjer å flytta til Noreg. Ekteskapsinnvandring er i utgangspunktet er ein rett du har dersom ektefellen di bur i Noreg. Men mange sliter med å oppfylla dei vilkåra som utlendingslova oppstiller.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer