MASKIN: Andy Warhols «Big Electric Chair» fra 1967.
MASKIN: Andy Warhols «Big Electric Chair» fra 1967.Vis mer

Når kjøtt møter maskin

Francis Bacon og Andy Warhol. To motpoler som i samme periode var store, toneangivende kunstnere. Men hvorfor sette opp de to kontrastene i samme utstilling?

Maltrakterte lik mot suppebokser. Personlig uttrykk mot objektiv reproduksjon. Ekspresjonisme mot popkunst. Avstanden er stor mellom kunstikonene Francis Bacon og Andy Warhol. Nå presenteres verk fra begge to i den nest siste utstillingen til Astrup Fearnley Museet, før det private samtidskunstmuseet flytter til Tjuvholmen. Kurator Gunnar B. Kvaran forklarer hvorfor.

- Publikum skal vandre inn i perioden som leverte disse to store kunstnerne. Dette er en anledning for oss å se på kunsten vi har fra 60- og 70-tallet, en enormt viktig epoke i kunsthistorien, sier Kvaran.

I «Surrounding Bacon and Warhol» presenterer altså Astrup Fearnley verk av både Warhol og Bacon, samtidig som de stiller ut andre kunstnere som har operert i grenseland mellom de to.

Ville være en maskin Andrew Warhola (1928-1987), bedre kjent som Andy Warhol, står i manges øyne igjen som den fremste representant for popkunsten. Med bakgrunn som reklametegner fjernet Warhol seg fra alle personlig uttrykk, og ville omdanne sin kunst til en nøytral kommunikasjonskanal.

Den amerikanske kunstneren skulle være en maskin som reproduserte medias budskap. Warhol skal blant annet ha uttalt at:

«En kunstner er en som produserer ting folk ikke trenger, men som han - av en eller annen grunn - mener det er en god idé å gi dem.»

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette oppnådde Warhol blant annet ved å benytte eksisterende bilder til å lage silketrykk. Prosessen resulterte i verdenskjente bilder av suppebokser og Coca Cola-bokser, samt portretter av Elvis Presley, Jacqueline Kennedy og ikke minst Marilyn Monroe.

- Mister identitet Tanken var at Warhol ikke skulle legge igjen noe av seg selv i bildene.

I kunstfaglige termer flyttet Warhol ståsted fra førsteperson til tredjeperson. Bildene skulle ikke ha noen personlig mening.

- Warhol var opptatt av at individet mister sin identitet, forklarer Kvaran.

40 millioner Blant Warhol-bildene man kan se på utstillingen som åpner 5. mai, er «Hammer an Sickle», et silketrykk av det kommunistiske symbolet med hammer og sigd, og «Big Electric Chair».

Bildet av den elektriske stolen står igjen som en metafor for døden, mener Kvaram.

Det ikoniske «Self Portrait (Fright Wig)» stilles også ut. Selvportrettet, som omtales som et landmerke i den anerkjente kunstnerens liv, har blitt laget i flere versjoner. Det er kun ett igjen som ikke har havnet på museum, og det går under hammeren på en auksjon i New York 11. mai. Prisen forventes å komme opp i svimlende 40 millioner dollar, eller om lag 213 millioner kroner.

- Siste ledd i epoke Warhols motsats i utstillingen på Astrup Fearnley, er den irskfødte kunstneren Francis Bacon (1909-1992). Mens Warhol var opptatt av å flytte seg vekk fra det personlige uttrykket, knyttes Francis Bacon til den ekspresjonistiske stilarten.

POPKULTUR: Andy Warhol representerer den ene motpolen i utstillingen på Astrup Fearnley Museet. Foto: AP/Scanpix

Sv/Hv
Foto: AP
POPKULTUR: Andy Warhol representerer den ene motpolen i utstillingen på Astrup Fearnley Museet. Foto: AP/Scanpix Sv/Hv Foto: AP Vis mer

For ham dreide det seg om å formidle de personlige opplevelsene, og ifølge Kvaran representerer Bacon siste ledd i en kunstnerisk epoke som hadde vart siden middelalderen.

- For Bacon lå alle premissene hos kunstnerens psykologiske og kreative kapasitet, sier kuratoren.

Maltraktert Den britiske kunstneren skildret angst og ensomhet, og formidlet dette gjennom å male forvridde ansikter og menneskefigurer.

Verket som stilles ut på Astrup Fearnley, «Triptych Inspired by the Oresteia of Aeschylus», er et godt eksempel på dette. Komposisjonen av tre bilder viser en maltraktert og forvridd kropp, og er inspirert av en tragisk historie fra gresk mytologi.

Men Bacon og Warhol henger altså ikke alene. Publikum vil også møte om lag 30 andre kunstnere som beveger seg i gråsonene mellom de to ikonene. Dette skal vise rekkevidden og innflytelsen ekspresjonismen og popkunsten har hatt i kunsthistorien fram til i dag.

Adopterer språk Blant de øvrige kunstnerne er Odd Nerdrum, representert med «Mordet på Andreas Bader», og det mange mener er den tyske ekvivalenten til Bjarne Melgaard, Martin Kippenberger.

- Vi ser Nerdrum i en postmodernistisk sammenheng. Han adopterer språket fra klassikere på 1600-tallet, som Rembrandt. Nerdrum er ikke den som finner opp former og figurer sånn som Francis Bacon eller Bjarne Melgaard, men han adopterer figurene for å male fantastiske malerier. Dette knytter han opp mot popkunsten, sier Kvaran.

Ingen kvinner Men i den store utstillingen, som inkluderer 30 kunstnere og nesten 50 kunstverk, er det en ting som mangler. Kvinner. Ikke én kvinnelig kunstner er representert i «Surrounding Bacon and Warhol».

- Dette er representativt for kunsthistorien. 60- og 70-tallet var en tragedie når det gjaldt kvinnelige kunstnere, og vi må jobbe for å finne fram de glemte kvinnene fra denne perioden, sier Kvaran.

Når de to siste utstillingene er ferdige, og Astrup Fearnley Museet stenger dørene på Grev Wedels plass den 31. desember, må museet se framover. Høsten 2012 åpner de sine nye lokaler på Tjuvholmen, i et bygg som er tegnet av den verdenskjente arkitekten Renzo Piano.

Vil tredoble besøkende Der regner de med å doble eller tredoble antall besøkende, noe museet kan trenge etter å ha gått fra 120 000 besøkende i 2005, til 85 000 i 2010.

- Beliggenheten vil ha mye å si, sier Kvaran om det nye bygget som vil ligge på enden av Aker Brygge.

- De som besøker oss i dag kommer jo hit bevisst, de rusler ikke tilfeldigvis innom, legger han til.

- En skoeske Museet gleder seg også til å få større plass å boltre seg på. Astrup Fearnleys skal dele det nye bygget med advokatkontoret BA-HR, men får fortsatt 8000 kvadratmeter til disposisjon.

5000 av disse vil bli brukt til kunst. Det blir en stor overgang for de ansatte, som i dag disponerer 12-1300 kvadratmeter til kunstformål. Som kurator Kvaran sier:

EKSPRESJONISME: Francis Bacon representerer den mer personlige delen av utstillinga. Foto: AP/Scanpix
EKSPRESJONISME: Francis Bacon representerer den mer personlige delen av utstillinga. Foto: AP/Scanpix Vis mer

- Dagens museum er jo som en skoeske.

KJØTT: Francis Bacons «Triptych Inspired by the Oresteia of Aeschylus» (detalje) fra 1981.
KJØTT: Francis Bacons «Triptych Inspired by the Oresteia of Aeschylus» (detalje) fra 1981. Vis mer