VAKRE KVINNEKROPPER:: Skulpturparken på Ekeberg hyller kvinner i alle former. Men professor i medievitenskap Hans Fredrik Dahl påpeker at kjønn som utvalgskriterium ikke gjelder andre steder i samfunnet. Foto: Håkon Eikesdal.
VAKRE KVINNEKROPPER:: Skulpturparken på Ekeberg hyller kvinner i alle former. Men professor i medievitenskap Hans Fredrik Dahl påpeker at kjønn som utvalgskriterium ikke gjelder andre steder i samfunnet. Foto: Håkon Eikesdal.Vis mer

Når kommer manneparken?

Mange tviler på kvinneparken. Skulpturene på Ekeberg blir jo av damer alle.

||| Mange føler en viss ambivalens til kvinneparken på Ekeberg. Tanken om at en serie skulpturer skal velges ut og plasseres i landskapet bare fordi de forestiller kvinner, er jo litt av en utfordring i likestillingens tidsalder. At kvinneskulpturene er signert verdenskjente kunstnere som Miro eller Botero, gjør ikke saken bedre for den skeptiske. At de vil komme i ulike fasonger - abstrakte og konkrete, svulmende eller syltynne, unge eller gamle - hjelper heller ikke. Det at det er kvinner og utelukkende kvinner som stilles ut, gjør prosjektet i en viss grad suspekt.

Kjønn som utvalgskriterium gjelder jo ikke lenger i samfunnet ellers. Hvorfor skulle det gjelde i en offentlig skulpturpark? Mot dette vil andre si at vel, kvinnelige former har alltid opptatt kunstnerne, så hvorfor ikke? Om det skyldes at skulptører flest gjennom historien har vært menn, så får vi bøye oss for dette som en historisk kjensgjerning. Kvinneskikkelsen er nærmest en sjanger, med eller uten klær.

Andre vil si at det er fint at en rikmann som ellers samler på små flasker, nå gir seg større ting i vold. Christian Ringnes? generøsitet er i alle fall kjærkommen. Kvinner eller ikke, vi må være takknemlige for at en milliardær setter allmennvellet så høyt at han plasserer ut sine skatter. Så takk for det, Ringnes!

Ja, debatten om kvinneparken vil gå videre. For hver skulptur som plasseres ut, for hver gondol som frakter skuelystne fra byen opp til Ekebergåsens kant, vil argumentene for og imot denne parken og dens idé fortsette. En stopper for dette, en definitiv stans i mumlingen og hviskingen i krokene, vil vi først kunne oppnå når kvinneparken på Ekeberg får et motstykke. Et prosjekt som fører all mulig skepsis ut i andre ting enn negative tanker. En alternativ park - en mannepark av skulpturer, valgt ut fordi de gjengir menn. Abstrakte og konkrete, svulmende eller syltynne, unge eller gamle - men menn, bare menn!

Homoerotisk kunst, sier du? Ja, kanskje er det blitt slik at nakne menn verdsettes først og fremst for sin dragning av tilskuere av samme kjønn. Og hvorfor ikke? Hvis det er slik at menn uten klær i vår tid blir forstått primært som partnere i homofil sammenheng, så er det vel tidas og ikke historiens skyld. I alle fall - en mannepark blir i utgangspunktet nøyaktig like legitim som en kvinnepark, hva enten man regner kjønn som tilskrevet eller oppnådd egenskap, som natur eller oppdragelse. Godtar man det ene kjønn som kriterium, må man selvfølgelig også anerkjenne det andre. Så altså - når får vi manneparken ?

Noen vil kanskje si at vi har den allerede. Vigelandsparken på Frogner, er ikke det en parade av mannlighet i alle aldre og former - av svulmende muskler, skinntørre oldinger, magestruttende guttebarn og erotisk lekende menn i sine beste år? Men Vigelandsparken som den i dag står, er ingen hyldest til mannen. Snarere er den heller en familietributt. Like synlige som mannen, står kvinnen og barnet meislet i gruppenes granitt. Spesielt den berømte brua med rekken av skulpturer på begge sider, påkaller jo turistenes oppmerksomhet for sin stadige skifting mellom mannen, kvinnen og barnet. Turister kan selv velge motiv å fotograferes foran - blyge japanerinner foran Viglands nordiske kvinner, barn foran barn, menn i alle aldre foran mennene som leker seg med hverandre, alle forankret i sin germanske familie.

Vigelands skulpturpark har kanskje en homo-erotisk komponent i sin grunnversjon. Opprinnelig var jo parken utsprunget av fontenen, ja fontenen var så å si utgangspunktet for det hele — de seks giganter som bærer et kar der vannet strømmer som frie fosser ned over armene, ryggene, muskelknutene i sete, lår og legger - før det samler seg i bassenget under de seks. Ja fontenen var i den grad utgangspunktet at det var den som primært skulle fine sin plass, deretter finansieres og reises, til sist også omkranses av tilliggende skulpturale herligheter — slik kom trærene, labyrinten, broen, monolitten og alt det andre til. Men dette er historie. Om den kan man lese, for eksempel i Tone Wikborgs fyldige bok om Vigeland. For oss som lever i dag, er Vigelandsparken først og fremst en hyldest til familien.

Så altså - det er stadig behov for en mannepark, et eksplisitt motstykke til kvinneparkens litt gammeldagse hyldest til de feminine formers evige estetikk. Hvem skal så finansiere motstykket, manneparken? Og hvor bør den ligge? Investorer kan vel ikke være vanskelig å engasjere. Flere millionærer burde kjenne sin besøkelsestid, når de betenker hvor grundig Ringnes får eksponert seg med Ekebergprosjektet. Kall den gjerne misunnelse, trangen til å plukke opp en hanske kastet av en rival. Uansett bør folk som Stein Erik Hagen eller Øystein Spetalen kjenne rykket i giverarmen nå.

En mannepark bør  kunne bringe den nyrike ut i kultur-manesjen med et sprang. Verre er det med lokaliseringen, kanskje. Hvor skal manneparken ligge? På Galgeberg, i nordenden av Botsfengslets område? Ved Bogstadvannet, der skulpturene kunne stå som pirrende staker mot vannspeilets solfylte bris ? Mulighetene er mange. Og de er reelle! Når byen først har tatt imot kvinnene i det fantastiske området mellom Sjømannskolen og Ekebergrestauranten, bør mennene kunne får sin plass nærmest hvor som helst, uten noen form for kommunal motstand. Mennene skal være like velkomne som damene, selvfølgelg.

Jeg hører likevel innvendingen. En temapark, kan det være tingen? Vil den kunne begrenses, for eksempel? Vil ikke kvinne- og mannsskulpturene uvegerlig føre til krav om skulpturale samlinger av barn, så av dyr, så av hva som helst som kan kravgis i vår oppløste post-postmodernistiske tid?

Jo, det kan være. Men noe får man overlate til kommende generasjoner også. Vil man ha parker for barn og dyr også, så får man ta bryet med å skaffe seg utsmykking for det, når ideen kommer opp. Men foreløpig er det manneparken vi bør få. Og få som en nødvendig parallell til Ringnes? prosjekt, fordi ingen dyrking av kvinners kropp og former i vår tid kan rettferdiggjøres uten en tilsvarende honnør til mannen og hans atributter. Så altså, slå ring om manneparken som idé - om ikke annet så for kvinneparkens skyld!

MANNSPARKEN: Når kommer parken som skal balansere Kvinneparken?
MANNSPARKEN: Når kommer parken som skal balansere Kvinneparken? Vis mer