MÅ TJENE MER: Spotify-grunnleggerne Daniel Ek og Martin Lorentzon tjener ikke nok på reklame, og har foreløpig konvertert få brukere til den reklamefrie betalingstjenesten. Det kan åpne veien for konkurrenter som norske Wimp.
MÅ TJENE MER: Spotify-grunnleggerne Daniel Ek og Martin Lorentzon tjener ikke nok på reklame, og har foreløpig konvertert få brukere til den reklamefrie betalingstjenesten. Det kan åpne veien for konkurrenter som norske Wimp.Vis mer

Når kommer pengene, Spotify?

Plateselskapene er utålmodige.

||| I går sto Spotify-grunnlegger Daniel Ek (26) på scenen under SXSW-konferansen i Austin, Texas foran en sal som trolig inneholdt en del skeptiske amerikanske plateselskapsfolk. Den hovedsaklig reklamefinansierte streamingtjenesten vil inn i det amerikanske markedet, men er foreløpig bare tilgjengelig i seks europeiske land, deriblant Norge.

NYLIG skrev Dagens Næringsliv (ikke på nett) at annonsører som Statoil, Tine og Burger King har kjøpt reklameplass i norske Spotify. Selskapet har seks ansatte i Norge som hovedsaklig jobber med reklamesalg.

Men for artister og rettighetshavere har reklamemodellen foreløpig kastet lite av seg.

Det meste publiserte skrekkeksemplet er at en million Spotify-avspillinger av Lady Gagas «Poker Face» over en fem måneders periode angivelig bare skal ha gitt en utbetaling på en snau tusenlapp (167 dollar) fra den svenske rettighetsforvalteren STIM.

DET KAN VÆRE en av årsakene til at katalogene til artister som Bob Dylan og Pink Floyd er tilgjengelige på Wimp, men ikke på Spotify: Et signal om at platebransjen er mer begeistret for Wimps rene abonnementsløsning til 99 kroner måneden, enn for Spotifys modell der fleste av brukerne velger den reklamefinansierte gratisversjonen.

Flere aktører Dagbladet har snakket med er tydelige på at spesielt de mindre, uavhengige plateselskapene er utålmodige, og at Spotify bare har begrenset tid på seg til å skaffe inntekter som monner til rettighetshaverne.

SKAL DET SKJE, må selskapet enten selge fryktelig mye annonser - noe som nødvendigvis vil gå ut over lytteropplevelsen - eller konvertere flere brukere til den reklamefrie Premium-utgaven av tjenesten til 99 kroner i måneden. I dag er det 320.000 betalende brukere, ifølge Ek, av en brukermasse på syv millioner. Enkelte observatører mener Spotify før eller siden vil bli nødt til stenge gratistilbudet helt, og håpe at mange nok brukere blir med over til abonnementsmodellen.

En aktør nevner den kommende høstens avregning fra Spotify som et skjebnepunkt: Blir det heller ikke da noe som merkes ordentlig i lommeboka, kan det vært aktuelt å vurdere om det er hensiktsmessig å fornye kontrakten.

Men plateselskapene vil nok kvie seg i det lengste for å trekke ut pluggen for det av mest konstruktive forsøket på å bygge en ny forretningsmodell for digital musikk. Særlig de fire store internasjonale selskapene har både prestisje og penger investert i Spotify. Det ryktes om betydelige forskuddsutbetalinger til Sony, Warner, Universal og EMI, i tillegg til at de fire har eierandeler i selskapet. 18 prosent av Spotify-aksjene skal være på de fire stores hender, kjøpt til en fordelaktig pris.

HER HJEMME har Platekompaniet, Aspiro og Telenor lansert lansert Wimp, en åpenbart Spotify-inspirert konkurrent med liknende ambisjoner. Kan nordmenn utfordre svensker med høyere musikalsk puls, smartere utvalg og musikalsk veiledning av brukerne?

Kan betalingstjenesten Wimp konkurrere mot gratistjenesten Spotify?

SÅ LENGE valget står mellom Spotify gratis med irriterende reklameavbrudd og Wimp til 99 kroner måneden, vil nok mange fortsatt foretrekke Spotify. Merkevaren Spotify er solid etablert blant musikkinteresserte, og Spotify-lenker og -spillelister flyter i sosiale medier.

Men står valget en gang i framtida mellom to betalingstjenester til 99 kroner måneden, finnes det noen gode argumenter for å velge norsk.

Mer musikk enn du kan høre gjennom et helt liv finner du begge steder. Wimp har som nevnt enkelte store navn som Spotify mangler. For nordmenn er det selvsagt et poeng at Wimp er vesentlig bedre på norsk musikk. Wimp er også gode på nyheter, og satser på sterkere fokus på redaksjonelt innhold og musikalsk veiledning av brukerne. Utstrakt bruk av spillelister, tematiske anbefalinger og et sterkt nyhetsfokus skal hjelper brukerne å velge i overfloden.

På Spotify er det til sammenlikning «ingen hjemme».

Det er en forskjell som i mine øyne gjør Wimp til en hyggeligere og mer inspirerende tjeneste å bruke enn Spotify. Samtidig kan den sies å være mer tradisjonell, med sine over-disken-anbefalinger fra musikkekspertene, der du hos Spotify klarer deg med råd og lenker fra dine venner i nettskyen.

Det er ikke gitt at redaksjonelt innhold vil få brukerne til å flokke til tjenesten. Det kan være verdt å minne om at Platekompaniet har forsøkt dette før, ved å utfordre iTunes på salg av mp3-filer. Hvordan det gikk, har det blitt snakket påfallende lite om.

Og hvis Wimps redaksjonelle oppskrift fungerer, er det selvsagt ingen ting som hindrer Spotify i å kopiere den. Det er bare å hyre en dyktig muskkblogger eller tre.

Ingen ting hadde vært hyggeligere enn om Wimp ble en seriøs utfordrer til Spotify, også utenfor landets grenser. Produktet er mer enn bra nok, kompetansen er på plass.

Men konkurrentene er en gjeng ekstremt dyktige svenske råtasser med tradisjon for global ekspansjon.
Dessuten er det fortsatt noe som heter the Pirate Bay....