BIVIRKNINGER: Når kreft blir oppdaget, medfører det oftest behandling. Den kan være beheftet med mange, alvorlige og varige bivirkninger, og er krevende for pasienter og familier, skriver innsenderne. Foto: NTB Sanpix
BIVIRKNINGER: Når kreft blir oppdaget, medfører det oftest behandling. Den kan være beheftet med mange, alvorlige og varige bivirkninger, og er krevende for pasienter og familier, skriver innsenderne. Foto: NTB SanpixVis mer

Debatt: Overdiagnostikk

Når kreft er ufarlig

Vi behandler overdiagnostisert kreft på samme måte som annen kreft. De med ufarlig kreft vil imidlertid aldri dra nytte av behandlingen men bare oppleve bivirkningene.

Meninger

Inntil nylig var den alminnelige oppfatning at kreft alltid ville vokse, spre seg og til slutt ta livet av personen om vi ikke behandlet. Vi hørte nok om unntak, men de ble ansett for å være undre.

Denne oppfatningen blir stadig mer utfordret. Kreft kan faktisk ligge i dvale og ikke vokse, ikke gi symptomer og ikke utgjøre noen trussel mot helsen. Først når vi leter etter den og tar vevsprøver, vil personen få en kreftdiagnose. Vi snakker da om overdiagnostikk fordi noen kreftsvulster ikke gir symptomer, ikke forkorter livet, og ikke trenger behandling.

I Norge leter vi aktivt etter kreft ved screening og mange velmente helsesjekker. PSA-testen for å sjekke for prostatakreft hos allmennlegen er et eksempel, mammografi er et annet.

Fra 1950-tallet er det gjort tallrike studier der man har tatt vevsprøve av prostata ved obduksjon. Man finner da at 30 prosent av 70-årige og 60 prosent av 90-årige menn har prostatakreft.

Vi lærte som studenter at prostatakreft dør man med, ikke av, fordi bare en brøkdel av prostatakreft gir spredning og dødelig sykdom. Dette er også vist i loddtrekningsstudier der menn som fikk PSA-test hadde 30 prosent mer prostatakreft sammenliknet med dem som ikke ble testet, men hadde samme dødelighet.

Dersom vi hadde hatt samme forekomst i dag som på 1950-tallet, før man brukte PSA-tester, ville, med dagens befolkning, mindre enn 2000 personer per år fått diagnosen prostatakreft.

Imidlertid rapporterer Kreftregisteret nesten 5000 per år. Forklaringen på det høye tallet er at det tas 500.000 PSA-tester per år slik at vi finner det reservoaret av kreft vi vet eldre menn har.

Hensikten med mammografi er å oppdage små kreftsvulster i brystene før de rekker å bli store og spre seg. Etter at mammografiscreening ble innført, har vi sett at antall små kreftsvulster har økt markant uten at vi har sett en nedgang i tilfeller med spredning. Det blir simpelthen oppdaget ufarlige, overdiagnostiserte kreftsvulster.

Norges forskningsråd har evaluert det norske mammografiprogrammet og anslår at 15-25 prosent av krefttilfeller som påvises ved mammografi, representerer overdiagnostikk. Dette utgjør mer enn 450 tilfeller per år.

Flere apotek reklamerer for at man kan få sjekket føflekker, og fastlegene fjerner stadig flere føflekker som sendes til vevsundersøkelse. Antallet har doblet seg de siste ti år, og 90.000 føflekker ble fjernet i 2015. I takt med dette øker forekomsten av føflekkreft med en foreløpig topp på over 2000 tilfeller i 2017. Forskerne har hittil hatt liten interesse for overdiagnostikk av føflekkreft, og vi vet ikke hvor mange som blir overdiagnostisert.

Obduksjonsstudier viser at minst 25 prosent av eldre mennesker har et stille reservoar av kreftvev i skjoldbruskkjertelen, mens antall krefttilfeller i 2017 «bare» var 419 i Norge. Sør-Korea har de siste 20 år hatt en storstilt bruk av ultralydundersøkelser for å finne denne svulsttypen, og det registreres nå 15 ganger mer skjoldbruskkjertelkreft enn tidligere. Landet har verdens høyeste registrerte forekomst av denne kreftformen, ti ganger så høyt som Norge.

Fra midten av 1980-tallet tilbød Japan screening for hjernesvulst hos spedbarn. Etter 20 år med screening fant man at spedbarna som hadde gjennomgått screening, hadde høyere risiko for hjernesvulst enn de som ikke var screenet. Screeningen hadde påvist et reservoar av hjernesvulster uten at dødeligheten for hjernesvulster var redusert. Myndighetene la ned screening-tilbudet.

Dessverre har vi ingen test som kan skille mellom farlig og ufarlig kreft. Om lag 6700 under 80 år dør av kreft hvert år, mens tallet for overdiagnostiserte sannsynligvis er noe under halvparten.

Når kreft blir oppdaget, medfører det derfor oftest behandling, og behandling for kreft er krevende. Den kan være beheftet med mange, alvorlige og varige bivirkninger, og den er krevende for pasienter og familier.

Vi behandler overdiagnostisert kreft på samme måte som annen kreft. De med ufarlig kreft vil imidlertid aldri dra nytte av behandlingen men bare oppleve bivirkningene, som ved prostatakreft omfatter impotens og manglende kontroll over vannlating.

Om vi sammen kunne finne gode metoder for å skille mellom farlig og ufarlig kreft, hadde problemet vært mindre. Overdiagnostikk medfører en unødvendig kreftdiagnose og behandling som også påfører samfunnet unødvendige kostnader.

Legeforeningen har nylig startet kampanjen «Gjør kloke valg» som fokuserer på overdiagnostikk og overbehandling. Kampanjen er viktig og riktig. Men det trengs også mer forskning, og Norge kan bidra med sine gode helseregistre. Helsemyndighetene har ikke viet temaet stor oppmerksomhet. Etter vår oppfatning er tiden kommet for at vi sammen tar inn over oss den økende kunnskapen vi har om ufarlig kreft og systematisk jobber mot overdiagnostikk.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.