STRAFF: Å legge ned fengsler med lavere sikkerhetsnivå gjør at flere straffedømte må gjennomføre straff under et strengere sikkerhetsregime enn nødvendig, skriver artikkelforfatterne. Bildet er fra Oslo Fengsel, avdeling A, bedre kjent som Botsen. Foto: NTB Scanpix
STRAFF: Å legge ned fengsler med lavere sikkerhetsnivå gjør at flere straffedømte må gjennomføre straff under et strengere sikkerhetsregime enn nødvendig, skriver artikkelforfatterne. Bildet er fra Oslo Fengsel, avdeling A, bedre kjent som Botsen. Foto: NTB ScanpixVis mer

Debatt: Kriminalomsorg

Når kriminalomsorgen svekkes, reduseres samfunnsborgernes sikkerhet

Å legge ned fengsler med lavere sikkerhetsnivå er feil. De er bedre egnet til rehabilitering enn fengsler med høyt sikkerhetsnivå.

Meninger

Når den daglige interaksjonen mellom innsatte og ansatte svekkes, går det ikke bare ut over rehabiliteringsarbeidet, men også samfunnssikkerheten.

Sven-Erik Skotte, KRUS
Sven-Erik Skotte, KRUS Vis mer

Statsbudsjettet pålegger Kriminalomsorgen å spare ytterligere millioner og foreslår i tillegg å legge ned 250 plasser i fengsler med lavere sikkerhetsnivå. Vi ønsker å påpeke to særlige uheldige konsekvenser av dette budsjettet:

1. Flere kutt betyr at fengslenes tilsatte får mindre tid til aktivt samvirke med straffedømte.

Kirsti Nymo, KRUS
Kirsti Nymo, KRUS Vis mer

2. Å legge ned fengsler med lavere sikkerhetsnivå gjør at flere straffedømte må gjennomføre straff under et strengere sikkerhetsregime enn nødvendig.

Kriminalomsorgen skal bidra til å beskytte samfunnet mot ny kriminalitet ved å fremme domfeltes tilpasning til samfunnet, jf. straffegjennomføringsloven § 3. For å oppnå denne målsettingen, må kriminalomsorgen ha et bredt utvalg av gjennomføringsalternativer med ulik grad av sikkerhets- og kontrollnivå, som gjør det mulig å normalisere tilværelsen for straffedømte gjennom en gradvis tilbakeføring fra fengsel til full frihet.

Norge har i flere år fått kritikk for bruk av isolasjon i fengsler. Kritikken har kommet både fra Sivilombudsmannen og fra Europarådets torturovervåkningskomité. Likevel legger regjeringen opp til økt bruk av isolasjon ved at fengslene må kutte antall stillinger til et absolutt minimum.

Økt bruk av isolasjon fører til at mulighetene til å drive kriminalitetsforebyggende arbeid reduseres. Medmenneskelig kontakt er helt grunnleggende for at påvirkning og utvikling skal kunne finne sted. Et helhetlig og sammenhengende læringsmiljø forutsetter at ansatte og domfelte omgås under de daglige gjøremålene. Gode modeller for hvordan man opptrer og kommuniserer har ofte manglet i domfeltes tidligere miljø.

Regjeringen understreker selv i sitt forslag til statsbudsjett at en vellykket tilbakeføring til samfunnet krever kvalifisert personell og målrettede tiltak. Vi har verdens beste fengselsbetjentutdanning med vekt på juss, etikk, miljøarbeid og sikkerhet. Dessverre opplever mange fengselsbetjenter at de i dagens situasjon ikke kan utøve det aktive sikkerhets- og miljøarbeidet de er utdannet til.

For tiden er radikalisering i fengsel et tema som gis økende oppmerksomhet. Det viktigste tiltaket for å bidra til å avdekke radikalisering, er det daglige arbeidet som gjøres i de ulike enhetene. Dynamisk sikkerhetsarbeid i form av aktiv interaksjon mellom fengselsbetjenter og innsatte øker sikkerheten og bryter ned barrierer mellom innsatte og tilsatte.

Å legge ned fengsler med lavere sikkerhetsnivå er feil. Det er et sentralt prinsipp at straffegjennomføringen ikke skal være mer tyngende enn nødvendig. Fengsler med lavere sikkerhetsnivå er bedre egnet til rehabilitering enn fengsler med høyt sikkerhetsnivå. I følge Justisdepartementets egne vurderinger utgjør det store flertallet innsatte og domfelte ingen stor fare for andre menneskers liv og helse. Det er svært få rømninger og unnvikelser fra norske fengsler, samtidig som straffegjennomføring i samfunnet foregår med få alvorlige brudd på regelverket.

Regjeringen vil nå legge ned 250 fengselsplasser med lavere sikkerhetsnivå. Den skal i stedet satse på straffegjennomføring med elektronisk kontroll (EK), og ønsker å øke gjennomføringstiden fra fire til seks måneder. EK passer imidlertid best for straffedømte som har et relativt velordnet liv. Mange straffedømte har ikke det.

Levekårsstudier viser at straffedømte er mennesker som skårer lavt på de fleste levekårsvariabler. De har lavere utdannelse enn gjennomsnittsbefolkningen, de har svak tilknytning til arbeidslivet, de er ofte syke og fattige rusmisbrukere. Dette er mennesker som trenger hjelp og oppfølging. Straffegjennomføring på høyt sikkerhetsnivå gir ikke de samme mulighetene for oppfølging som straffegjennomføring på lavere sikkerhetsnivå. Når fengsler som er egnet for rehabilitering legges ned, vil denne gruppen innsatte få en straffegjennomføring som sannsynligvis svekker deres levekårssituasjon ytterligere, og prognosen for å klare seg i samfunnet etterpå blir enda dårligere.

Både den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD), de europeiske fengselsreglene og Sivilombudsmannen har slått fast at økonomi ikke kan begrunne isolasjon. Myndighetene har et økonomisk ansvar for å sørge for at straffegjennomføringen kan gjennomføres i samsvar med de europeiske menneskerettighetsstandardene.

Domfelte som løslates etter fullbyrding uten en målrettet og systematisk straffegjennomføring har dårligere forutsetninger for å mestre en kriminalitetsfri tilværelse enn dem som gjennom ulike fullbyrdingsalternativer og individuelt tilrettelagte opplegg har bedret sine sosiale ferdigheter.

I Meld. St.12 (2014-2015) sier regjeringen: «Når kriminalomsorgen lykkes med god rehabilitering og tilbakeføring, reduseres behovet for soningsplasser. Det er en forutsetning at soningskapasiteten er egnet for rehabilitering». Vi ser ikke at dette ambisjonsnivået er ivaretatt i årets forslag til statsbudsjett.

Når kriminalomsorgen svekkes, reduseres samfunnsborgernes sikkerhet.