Når kvinner ikke synes

Så kommenterte Dagbladet selv den påfallende mangelen på kvinner i norsk film, foran og bak kameraet, i Dagbladets egen ”minikanonisering” av norske (og internasjonale) filmer de siste 25 åra og i nye filmer som skal ha premiere denne høsten.

Mange av oss hadde lyst utfordre de kyndige kvinner og menn som hadde plukket film til denne mannsdominerte minikanonen. Men slikt er ikke alltid helt enkelt, det er så lett å avfeie kritikken, jfr Vegard Larsens egen argumentrekke i Dagbladet 10.august..

Kvinner lager ikke film, og får ingen bærende roller i film. Hvorfor er det slik? Larsen gjentar det mange mener og sier; kunst kan ikke kvoteres (underforstått: da slipper ikke kvinner til?)

Men hvordan har han -og de mange- tenkt at ting kan endre seg?

Som flere av oss har gjentatt ved en rekke anledninger; ikke ett likestillingstiltak har kommet til uten kamp. Ingen gir fra seg ”goder” frivillig. Og her snakker vi om knapphetsgoder, det er dyrt å lage film, få slipper til i forhold til de mange gode historier som kunne vært fortalt.

Heller ikke var det lett å kritisere Dagbladets inviterte bidragsytere. Filmene som var plukket ut var subjektive, individuelle valg, og noen og enhver av oss kan fort liste opp en rekke glitrende regissører av hankjønnet, nettopp fordi det finnes færre kvinner å velge fra.

Men de finnes, her hjemme og internasjonalt. Kunne ikke Dagbladet forsiktig gitt noen føringer? Bedt de inviterte se etter begge kjønn? Kanskje Dagbladet gjorde det, uten hell?

Og hvis vi ikke kan eller vil legge føringen/kvotere, og hvis vi ikke kan finne mekanismer som fremmer og/eller synliggjør flere kvinner foran og bak kamera, blir det jo som Vegard Larsen resignert konkluderer, menn ved rattet og kvinnene som passasjerer.

Nå har vi fått en filmmelding som har lagt andre føringer for norsk filmproduksjon, herunder en rekke likestillingstiltak.. La oss tro at mekanismene beskrevet der virker, og at Vegard Larsens bekymring slår feil. Jentene kommer i førersetet, og gutta kan synes det er helt ok å være passasjer. Man kan jo håpe!