Når kvinner leser bøker

Hva beveger seg inne i hodet på en kvinne som leser? Og hva slags moralske, seksuelle og religiøse farer utsetter kvinner seg for gjennom en slik aktivitet? Det er spørsmål menn har stilt seg opp gjennom historien når det gjelder kvinners lesing.

Les flere farefulle bokanmeldelser

BOK: Å lese er å spise. Slik har det, i alle fall billedlig talt, vært siden apostelen Johannes fikk sin åpenbaring på øya Patmos, med klare diettråd fra en tidlig gresk ernæringsekspert: «Ta boka og spis den!»

Den amerikanske bok- og kulturhistorikeren Robert Darnton forteller endatil om en bokstavtro dame i Hampshire i England. Hun spiste et nytestamente, side for side, dag etter dag, som medisin.

LESERE ER SLUKHALSER. Og særlig har kvinner ofte vært framstilt som glupske. Slikt har ført til frykt for forspisning og dårlig fordøyelse, samt for feilernæring - med strenge diettregler som følge.

Det er mange eksempler på lesingens billedbruk. Men lesingen har en ikonografi, også den befengt med frykt og fantasier. Nå har en ny tysk utgivelse samlet bilder og fotografier fra historien om kvinners lesing. Stefan Bollmanns «Frauen, die lesen, sind gefährlich» er blitt en fascinerende billedbok for voksne. Her finnes nye innganger til lesingens historie.

DET HANDLER OM farlige kvinner. Og Bollmann har samlet lesende kvinner av alle slag. Det begynner i 1333, med Simone Martinis bilde av en bokholdende Maria på bebudelsesdagen, med en rød bok som symboliserer damens visdom. Her er Rembrandts bilde av den gamle kona som studerer sitt Gamle testamente. Her er de nye, selvbevisste 1700-tallsleserne med sine nette små bøker. Og her er de inderlige, sentimentale og erotiske portrettene av lesende kvinner fra 1800-tallet, som Jean-Jacques Henners Maria Magdalena-skikkelse. Til slutt beveger vi oss til Edward Hoppers melankolske avbildning av den ensomt lesende kvinnen i hotellrommet, og til Eve Arnolds legendariske fotografi av en Marilyn Monroe som kanskje leser «Ulysses». Underveis støter vi også på flere skandinaviske portretter, bl. a. av Krøyer, Hammershøi og Carl Larsson.

Artikkelen fortsetter under annonsen

MAN HAR vage hint om kvinnelige lesere helt tilbake til antikkens Hellas, men de kommer for alvor til syne i imperiets Roma. I middelalderen finnes enkelte avbildninger av lesende kvinner hvor boka har en allegorisk funksjon. Det tradisjonelle bildet av kvinnelige lesere i renessanse og barokk var ofte av en religiøs, familieorientert leser. Fra slutten av 1700-tallet forandrer ting seg. Flere nye sjangere blir skapt av og for den nye, mer sekulære kvinnelige leseren - som kokebøker, tidsskrifter og populærromaner. Bildet av den kvinnelige leseren ble stadig oftere et bilde av det private, isolerte individet. Bollmann peker på den myndiggjøring som lå i denne reflekterte inderligheten. Lesing privat, stille, i hjemmet, førte til en lesing ute av kontroll. Kvinner kunne finne egne rom hvor de kunne danne seg egne bilder av verden.

Så ble da også lesing, som i Gustave Flauberts «Madame Bovary», assosiert med utroskap. Igjen og igjen minner disse bildene oss om hvor nært forbundet tekstligheten var med seksualiteten, kanskje særlig på 1800-tallet. Den mannlige betrakter spurte seg hva kvinnen leser, hva som beveger seg i hennes hode, hva hun fantaserer om. Og videre, i mer uttalte bekymringer, om hva slags moralske, seksuelle, religiøse og ideologiske farer kvinner og samfunn utsatte seg for gjennom en slik aktivitet.

 BABE MED BOK:  Fotografen Eve Arnold har fanget inn Marilyn Monroe i et øyeblikk av fordypning.
BABE MED BOK: Fotografen Eve Arnold har fanget inn Marilyn Monroe i et øyeblikk av fordypning. Vis mer

KVINNER, MÅ MAN HUSKE, var ifølge viktoriansk medisin særdeles mottakelige for inntrykk, de hadde stor innbilningskraft, og kunne lett rammes av kvinnesykdommene framfor noen, nervøse lidelser og hysteri.

Det manglet ikke på advarsler mot lesing. George Eliot mente hun aldri ville bli kvitt de mentale sykdommene romanlesingen hadde besmittet henne med.

Og under den «lesefeber» Tyskland skulle ha opplevd på slutten av 1700-tallet, advarte man mot at smaks- og tankeløs lektyre kunne gi en tidlig død.

Lesing er kroppsøvelse, eller mangel på sådan. Lesingen tar alltid fysisk form, på konkrete steder. Så også i disse bildene, med kvinner som leser i private biblioteker, stuer, vogner, på kafeer, i hager og parker. Og mange av kvinnene i «Frauen» er selvsagt tatt på senga, med bok. Allerede på tidlig 1700-tall var sengelesing blitt så alminnelig at den hellige Jean-Baptiste de la Salle advarte mot denne skikken, forteller lesingshistorikeren Alberto Manguel: «Ta ikke etter visse personer som er travelt opptatt med lesing og andre ting; opphold deg ikke i sengen hvis du ikke skal sove; dette vil være til stor gagn for din dyd.»

DEN BRITISKE litteraturforskeren Kate Flint gjorde 1990-tallets mest omfattende historiske undersøkelse av kvinners lesing. Hun påstår at 1800-tallskvinnens romanlesing var en flukt fra de begrensende sosiale sfærene hun kunne opptre i. Lesingen kunne også utgjøre en mulighet til «å bekrefte sin selvfølelse, og å vite at hun ikke var alene om å gjøre dette». Menn hadde grunn til å bli skremt.

Lesingen har en historie, den har ikke alltid og til alle tider vært det samme, påpekte Robert Darnton på midten av 1980-tallet. Men hvordan kan man komme nærmere denne fortidige lesingen? Gjennom dagbøker, selvbiografier, andre skriftlige framstillinger av lesing, og gjennom å studere lesingens ikonografi, bildene av lesere fra forskjellige tider.

Det er lenge siden lesere var statister i litteratur- og tekstvitenskapens tilnærminger. De har for lengst fått stjerneroller. Bollmanns bok gir fine visuelle bidrag til forståelsen av hvordan kulturen til ulike tider har forholdt seg til kvinner og lesing.

Og mon tro om kvinner som leser, ikke fremdeles kan utgjøre en trussel, fremdeles kan rustes til å motsette seg tidas normer.

Lesing, det er farlig, det.

BØKER PÅ BENKEN: Vittorio Matteo Corcos har kalt dette bildet for «Drømmer». Kanskje bøkene hensatte damen til drømmenes verden?
EN GJENGANGER: Påfallende mange kvinner er avbildet nakne mens de leser. Théodore Roussel har malt denne ungjenta.