Når landets mest leste avis vil gå til krig mot IS

VG skriver på lederplass at det er nødvendig å gå til krig mot IS. Det er jo ikke nødvendigvis det.

Meninger

Dersom vi skal gå til krig mot IS, vil jeg vite med sikkerhet at det vil minke terrorfaren i Norge, og at vår krigføring ikke vil føre til noen forverring av situasjonen i Syria. Dagens VG-leder er selvsikker på at våre styrker er nødvendige, men ikke på noen måte overbevisende om at en slik krigføring vil føre til fred. Det gjør meg heller enda mer usikker på om regjeringens vurdering er god.

VG-lederen støtter regjeringen i å sende 60 norske soldater til kamp mot IS, først og fremst for å gi trening til allierte i en treningsleir i Jordan, men åpen for at norske soldater skal kjempe på syrisk jord «dersom operasjonskonseptet utvikles». Den syriske regjeringen har allerede fordømt forslaget, mens VG-lederen anser operasjonen som nødvendig. Av ordets betydning, så er den jo ikke det.

Heldigvis står ikke denne beslutningen på meg. Jeg finner det umulig å ha en klar formening om vi bør gå til krig mot IS, på grunn av det etiske minefeltet vi i så fall trår inn i. Derfor leser jeg heller en lederartikkel om regjeringens endelige vurdering, i håp om å få opplyst hvorfor regjeringens vurdering er god. Men til stor skuffelse. VG-lederen nevner ikke engang grobunnen vi legger for nye opprørsgrupper, forutsigbare flyktningekriser, miljøødeleggelser, siviltap og ikke minst standardiseringen vi gjør av krigføring som konfliktløsning, når vi involverer oss i en krig mot IS. Den mangler rett og slett kritikken.

Et såppass mangelfullt resonnement drøfter i like baner som Saddam Hussein: Hvis opposisjonen truer, skal den destrueres.

Regjeringens pressekonferanse er blitt sitert og komprimert, og lederen konkluderer lederen med at «verden har stått overfor totalitære og menneskefiendtlige ideologier før, med katastrofale følger», og at historien har lært oss at løsningen hittil har vært å kjempe, ikke dukke.

En slik konklusjon undergraver andre kapitler i historien, som har lært oss at krigføring mot menneskefiendtlige ideologier også kan føre til at nye oppstår, etter at bombene har regnet over sivile.

Få er uenige i at et ikke-undertrykkende demokrati bør blomstre i regionen, men det er ikke slik at en norsk krigføring fører til fred. Vi vet lite om et fredfullt demokrati eller et enda mer ekstremt militant diktatur vil regjere regionen etter å ha bidratt til eventuell bekjempelse av IS, og når terrenget vi går inn i er såppass diffust, bør i det minste Norges mest leste avis argumentere ryddig.

Som vi vet, vil en krig mot IS bety at vi allierer oss med andre brutale og ikke minst motstridige styrker. Det eneste denne alliansen er enig om, er å erstatte IS med noe annet. Men med mindre VG-lederen kan gjøre rede for hvem vi faktisk skal alliere oss med, deres visjoner og hva som faktisk vil blomstre opp fra ruinene etter krigen, er lederen heller villedende enn en god leder.

Villedende fordi den drar oss inn mot en farlig uklar fremtid, og fordi den heller resonnerer rundt hvorvidt våre soldater er trengt, kompetente og pålitelige, enn hvorvidt en slik krigsinvolvering vil føre til fred.

Ja, vi hater dette «landet» som IS stiger frem. Men dersom utfallet av en krigføring mot IS kan være en fremtid der man ser tilbake på Norges innblanding som en forverring av situasjonen, bør VGs lederredaksjon virkelig ha drøftet høylytt i hvilke alternativer vi hadde. Dagens leder gjør ikke det.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook