Dersom vi skal gå til krig mot IS, vil jeg vite med sikkerhet at det vil minke terrorfaren i Norge, og at vår krigføring ikke vil føre til noen forverring av situasjonen i Syria. Dagens VG-leder er selvsikker på at våre styrker er nødvendige, men ikke på noen måte overbevisende om at en slik krigføring vil føre til fred. Det gjør meg heller enda mer usikker på om regjeringens vurdering er god.

VG-lederen støtter regjeringen i å sende 60 norske soldater til kamp mot IS, først og fremst for å gi trening til allierte i en treningsleir i Jordan, men åpen for at norske soldater skal kjempe på syrisk jord «dersom operasjonskonseptet utvikles». Den syriske regjeringen har allerede fordømt forslaget, mens VG-lederen anser operasjonen som nødvendig. Av ordets betydning, så er den jo ikke det.

Heldigvis står ikke denne beslutningen på meg. Jeg finner det umulig å ha en klar formening om vi bør gå til krig mot IS, på grunn av det etiske minefeltet vi i så fall trår inn i. Derfor leser jeg heller en lederartikkel om regjeringens endelige vurdering, i håp om å få opplyst hvorfor regjeringens vurdering er god. Men til stor skuffelse. VG-lederen nevner ikke engang grobunnen vi legger for nye opprørsgrupper, forutsigbare flyktningekriser, miljøødeleggelser, siviltap og ikke minst standardiseringen vi gjør av krigføring som konfliktløsning, når vi involverer oss i en krig mot IS. Den mangler rett og slett kritikken.