Regjeringspartiene har gjennom to forlik på et halvt år, redusert kommunenes inntekter med nesten en milliard kroner. Alle som kjenner de økonomiske utfordringene i kommunene, vet at dette er inntekter som må kompenseres, skriver innsenderen. Her den nye regjeringen med kommunalminister Monica Mæland (H) nedert t.h. Foto: NTB scanpix
Regjeringspartiene har gjennom to forlik på et halvt år, redusert kommunenes inntekter med nesten en milliard kroner. Alle som kjenner de økonomiske utfordringene i kommunene, vet at dette er inntekter som må kompenseres, skriver innsenderen. Her den nye regjeringen med kommunalminister Monica Mæland (H) nedert t.h. Foto: NTB scanpixVis mer

Debatt: Eiendomsskatt

Når lokal-demokratiet blir forhandlingskort

Ved å senke taket på eiendomsskatt har regjeringspartiene forhandlet bort mye av kommunenes handlingsrom uten at det koster dem eller staten en krone. Vi har ikke sett forslag til kompensasjon for disse inntektene.

Meninger

KS gratulerer de fire regjerings-partiene med at de kom i mål i forhandlingene. Vi synes likevel de burde klart det uten å svekke det lokale selvstyret de selv priser så høyt i erklæringen.

I regjeringserklæringen skriver regjeringen at den vil «redusere statlig detaljstyring og byråkrati, og desentralisere mer makt og myndighet til lokalsamfunn og deres folkevalgte.»

Gunn Marit Helgesen.
Gunn Marit Helgesen. Vis mer

KS er glad for at regjeringen er så tydelig på dette. Men gleden blir svekket når vi kommer videre fra viljeserklæringer og over til de praktiske og konkrete tiltakene, det regjeringen faktisk vil gjøre.

Der leser vi at «regjeringen vil (…) Redusere eiendomsskattesatsen med ytterligere én promilleenhet for boliger og fritidsboliger fra 5 til 4 promille.»

Dette er det motsatte av hva regjeringen hevder den ønsker å gjøre, nemlig å styrke det kommunale selvstyret. Dette er å redusere kommunesektorens handlingsrom, og selvstyre uten nødvendig handlingsrom er meningsløst.

Eiendomsskatten er i dag den eneste inntekten kommunene selv har mulighet til å regulere. Å redusere kommunenes rett til å skrive ut denne skatten, er å øke den allerede omfattende statlige detaljstyringen.

Det er litt trist for vårt politiske system at de fire regjeringspartiene, i en, i og for seg prisverdig, prosess med å gi og ta i forhandlinger, her gjør prinsipielle endringer som alle partiene på Stortinget og i regjeringen, med ett unntak, egentlig er sterkt imot.

Dette er et spørsmål om demokrati.

Ethvert parti kan gå til valg på å fjerne eller redusere eiendomsskatten i en kommune. De velgerne – innbyggerne – som mener at det er viktig nok, vil støtte det eller de partiene som prioriterer det. Å la velgerne i den enkelte kommune avgjøre dette, er å ta lokaldemokratiet på alvor. Å sitte i forhandlingsrom på Hadeland eller i Stortinget og avgjøre at dette skal ikke velgerne få mene noe om, er det ikke.

Regjeringspartiene har nå gjennom to forlik, først under budsjettforhandlingene i høst og nå under regjeringsforhandlingene, redusert kommunenes inntekter med nesten en milliard kroner. Alle som kjenner de økonomiske utfordringene i kommunene, vet at dette er inntekter som må kompenseres.

Sagt på en annen måte: Vi kan slå fast at regjeringspartiene nå har forhandlet bort mye av kommunenes handlingsrom uten at det koster dem eller staten en krone. Vi har ikke registrert forslag til kompensasjon for disse inntektene. Det vil kunne gå ut over innsats til skole, barnehage, pleie- og omsorgstjenester og andre viktige velferdstjenester.

Derfor er dette synd for innbyggerne, og det er synd for demokratiet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.