Når løken skrelles

Novellefilm om sorg, som stadfester Giævers filmtalent.

FILM: Ole Giæver har gjennom en rekke kortfilmer vist seg som et av Norges store filmtalenter. Sist med «Tommy», som vant ham Tromsøpalmen i Tromsø og den europeiske filmprisen Prix under kortfilmfestivalen i Grimstad i 2007. Nå er Giæver aktuell med sin første novellefilm, og som i «Tommy» handler det om undertrykte følelser, skyld og ikke minst kommunikasjon. Mye av Giævers styrke som filmskaper ligger nettopp i håndtering av dialog - hva som sies uten egentlig å bli sagt.

Konfrontasjon

Vi møter søstrene Renate og Hedda, som bor i Oslo. Etter morens død har den eldste av søstrene, Renate, ikke enda konfrontert sorgen. Hun har bygget seg et skall og dyttet lillesøsteren ifra seg. Etter at Hedda stiller henne til veggs bestiller Renate en reise for dem begge til sommerhuset i Nord-Norge, dit moren brukte å ta dem med som små. Men Hedda blir hjemme og Renate må møte minnene alene.

Rørende

«Sommerhuset» minner meg om Hanne Ørstaviks «Presten». Kanskje er det fordi handlingen finner sted med den nordnorske, dramatiske naturen som bakteppe - et bilde på ukontrollerbare emosjoner. Kanskje er det fordi hovedpersonen hjemsøkes av demoner fra fortida. Og kanskje er det fordi stemningen i filmen - på samme måte som i Ørstaviks bok - gjenspeiler hovedpersonens lynne. Det som er sikkert er at Giæver makter å etablere figurene og historien godt nok til at «Sommerhuset» berører. Noe som er en liten applaus verdig, da novellefilmformatet er vrient.

Moden filmskaper

En kortfilm trenger ikke å inneholde mer enn en hovedpunch, et slags overraskende moment mot slutten av filmen. Med langfilm inkluderer man dramaturgisk ofte flere topper og bunner, noe som er novellefilmens utfordring, da formatet kan beskrives som en komprimert langfilm. Og rent dramaturgisk overrasker ikke «Sommerhuset». Man vet hvor det bærer og hvor det vil ende. I tillegg tydeliggjør Giæver mer enn tidligere og jeg skulle ønske at han for eksempel hadde forkastet barnestemmene som hjemsøker hovedpersonen. Bildene av gjenglemte leker er tydelige nok og forteller hva hovedpersonen tenker.

Når det er sagt stedfester «Sommerhuset» Giævers filmtalent, og viser at han er mer enn moden for langfilmformatet.

«Sommerhuset» vises med prisbelønte «Tommy» som forfilm.