MORGENSTEMNING: Lufta er klar etter nattas tordenvær. På tide å utforske byens labyrintiske og uoversiktlige gatenett. Foto: Fredrik Wandrup
MORGENSTEMNING: Lufta er klar etter nattas tordenvær. På tide å utforske byens labyrintiske og uoversiktlige gatenett. Foto: Fredrik WandrupVis mer

Når lufta klarner og gudene sover

Også Odyssevs har sett lyn og torden over Egeerhavet.

Meninger

PLOMARI (Dagbladet)

Odyssevs opplevde mye merkelig på sin vei hjem fra Troja til øya Itaka. Etter ti års krig var han ti år på reise. I løpet av den tida har han ganske sikkert opplevd at himmelen mørknet. Først ser vi bare et lag av svarte skyer langt borte. Sakte tetner de og kommer flytende som en flokk svarte svaner over himmelhvelvet. Det første lynglimtet er langt borte og noen torden kan knapt høres. Nærmere og nærmere glir dette været, først over Tyrkia og øya Kios noen mil borte. Lynglimt skjærer som spisse kniver ned i havet. Eller hele himmelen eksploderer, som et enormt sporlys.

Brakene blir høyere og kommer tettere. Snart er det som om noen har satt fyr på gudenes eget ammunisjonslager. Zevs, som også er guden for lyn og torden, kan skimtes mørk og stor inn i de rullende skyene. Det er ikke merkelig at Odyssevs fikk det for seg at han var omgitt av guder, både vennligsinnede og fiendtlige. Hvis han opplevde det vi kan sitte og beundre fra terrassen, må han ha hatt følelsen av å være nær både himmel og helvete. Det ene lynet skjærer inn i det andre, mens bulder fra ukjente monstre romler og får havet til å skjelve.

Å få oppleve et slikt meteorologisk teater på disse breddegradene er et privilegium. Det kommer fort og forsvinner raskt igjen. Snart er alt like klart som før. Vi befinner oss åpenbart midt under en hovedfartsåre. Lysene fra fly blander seg med stjernene. De kommer fra hver sin retning og ser noen ganger ut som om de er i ferd med å brake inn i hverandre. Småjentene lurer på hvor de kommer fra og hvor de skal hen. Enda mer nærliggende: Hvor kommer vi fra og hvor skal vi hen?

Vi går en tur inn til byen. Etter tordenværet er morgenen klar og lufta ren som kildevann. Vi vandrer omkring i det labyrintiske gatenettet, blant katter, potteplanter i avkuttede blikkbokser, snåle postkasser, små minnesteder for de døde, fugler som kvitrer fra sitrontrærne som strekker seg over oss. Alt er stille. Gudene har vært på jobb. Nå sover de.