Når Mali og Cuba spiller på lag, blir det helt magisk

Verdensturneen til AfroCubism starter i Oslo.

Foto: Christina Jaspers
Foto: Christina JaspersVis mer

||| ALBUM: AfroCubism skulle blitt spilt inn for 14 år siden, men musikerne fra afrikanske Mali kom seg aldri til Cuba for å samarbeide med noen av øyas beste musikere.

Trolig skyldtes det at de aldri fikk visum.  

Helkubansk Dermed lagde Nick Gold fra plateselskapet World Circuit og produsent Ry Cooder i stedet helkubanske «Buena Vista Social Club».

Med ni millioner solgte eksemplarer er det ingen som ser på det som en reserveløsning, men hva kunne dette blitt?  

Til Oslo 14 år etter er bare Eliades Ochoa (63) igjen av Buena Vista-gjengen, men han har tatt med sitt eget band, Grupo Patria, til Madrid for å fullføre prosjektet.

Den maliske gjengen fra den gangen er utvidet med blant andre Toumani Diabaté, som i fjor gjestet Oslo World Music Festival.

«AfroCubism»

AfroCubism

6 1 6
Plateselskap:

World Circuit Music/Playground

Se alle anmeldelser

Neste tirsdag kommer han og resten av AfroCubism til Oslo for å åpne både festivalen og sin egen verdensturné i Operaen.   

Lutt og kora Allerede på åpningen «Mali Cuba» smelter de to kulturene sammen, med Lassana Diabates balafon (et vestafrikansk instrument som minner om både xylofon, marimba, glockenspiel og vibrafon) og Eliades Ochoas akustiske gitar som sentrale instrumenter.

«Al Vaivén De Mi Carreta» og Ochoa-perlen «La Culebra» minner sterkt om tonene fra «Buena Vista Social Club», men med blant andre Bassekou Kouyate (lutt), koramester Toumani Diabaté (21 strengers harpeliknende instrument), griotsanger Mady Diabaté og Djelimady Tounkaras enkle, men svært effektive gitartone, er det ingen fare for at ikke den afrikanske innflytelsen blir tydelig nok.

Og det er særlig når disse spiller fullstendig på lag det blir magisk.

«Guantanamera» «Det er akkurat som om musikerne har holdt tilbake sine ideer og sin energi til dette øyeblikket,» sier produsent Nick Gold om «AfroCubism».

Og det stråler virkelig spilleglede og mange år innestengt energi av albumet, som syder av pulserende rytmer og virtuost strengespill.

Når Mali og Cuba spiller på lag, blir det helt magisk

«Eliades Tumbao 27» er i så måte et fint hvileskjær fra Ochoa og hans akustiske gitar, mens «Jarabi» duver av gårde med afrikansk griotsang og Diabates balafon.

Sistnevnte tar helt av i «Dakan» og ikke minst «Nima Diyala». Punktum for det unike samarbeidet settes med den kubanske, patriotiske sangen «Guantanamera» i en instrumentalversjon som er blitt en slags kombinert duett og duell mellom Ochoas akustiske gitar og Diabatés 21-strengers kora.

Stort vakrere blir det ikke.