Når man trenger belæring

KATOLISISME: Psykiatriprofessor Tor K Larsen har ikke lest hva som står i Magasinet, og har tydeligvis heller ikke lest Pascals ’Pensees’. Jeg siterer det berømte veddemålet (’le pari’) fra denne boken «ironisk», som det står i Magasinets store katolikkartlegging i siste nummer. Larsen overser ordet ’ironisk’, enten fordi han intenderer det eller fordi han ikke leser ordentlig. Jeg håper det siste.

Når Dagbladet spør hvorfor man er kristen med et så uinformert utgangspunkt som avisen hadde i denne reportasjen, er det et pedagogisk problem å svare. Jeg svarte med ’le pari’ for å tvinge reporteren til å tenke over at Pascal faktisk har et logisk poeng som en med agnostisk eller ateistisk utgangspremiss ikke kan gjendrive. Men ingen vil selvsagt bli troende fordi det kan lønne seg ut fra en slik deduksjon, heller ikke Pascal. Hvis Larsen hadde lest «Pensees», ville han vite at rasjonalisten og matematikeren Pascal hadde en åndelig opplevelse som totalt forandret livet hans den 23.11. 1654, om natten. I forordet til den norske utgaven av «Pensees» beskrives dette slik. «Pascal hadde fordypet seg i Johannes’ evangelium. Plutselig blir han grepet til sjelens dypeste grunn av en usigelig fornemmelse av Guds nærvær..to timer var han som i ekstase.» (Forord av A. Lutz, «Tanker», Dreyers Forlag, 1946) Dette forandret ham på grunnleggende sett. Han skriver om denne opplevelsen i et verdensberømt brev, «Le memorial», som sys inn i foret på jakken hans og oppdages etter hans død. Pascal var et matematisk geni, og er med rette kjent som en av Europas største logikere. I tillegg er han en av historienes største konvertitter, i samme format som Paulus. Å kjenne til ’le pari’ samt Pascals konversjonsberetning er en del av allmenndannelsen. Når Larsen ikke kan dette mest elementære fra vår kulturkrets, får han finne seg i at jeg er belærende, for belæring er da helt på sin plass.