Når man vil drepe en død

Han var død og begravet for snart fire år siden. Men Kreml ville ha enda en spiker i kista til Sergej Magnitskij. Hvorfor, spør Morten Strand.

DØD OG SNART BEGRAVET: Sergej Magnitskij begraves i november 2009. Ved båren sørger enka Natalia Zharikova. Foto: REUTERS/Mikhail Voskresensky  Scanpix
DØD OG SNART BEGRAVET: Sergej Magnitskij begraves i november 2009. Ved båren sørger enka Natalia Zharikova. Foto: REUTERS/Mikhail Voskresensky ScanpixVis mer
Kommentar

JERNBURET DER tiltalte i russiske rettssaker sitter var tom på torsdag, da revisoren Sergej Magnitskij ble dømt for skatteunndragelser. Ikke så rart, for mannen som ble torturert i fengselet, og så nektet legehjelp, døde for snart fire år siden. Men hvorfor har Kreml et så påtrengende behov for å ta livet av en mann som mange vil si at systemet allerede tok livet av for lenge siden?
MAGNITSKIJ-SAKEN er den mest betente politiske saken i Vladimir Putins Russland. Den er betent fordi den handler om påstått korrupsjon, maktmisbruk, tortur og drap helt til topps i det russiske makthierarkiet. Og den er betent fordi behandlingen av Magnitskij har gjort at forholdet til USA og Vesten er mer anstrengt enn siden Sovjetunionens sammenbrudd og avslutningen av Den kalde krigen. Behandlingen Magnitskij har fått i det russiske rettsapparatet har ført til den såkalte Magnitskij-loven i USA. Den forbyr russiske borgere som er knyttet til Magnitskij-saken, og andre menneskerettighetssaker i Russland som USA vurderer som tvilsomme, innreise til USA. EU vurderer en tilsvarende lov. Som svar har Russland blant annet forbudt adopsjon av russiske barn til USA. USA og Russland er i en situasjon med en klassisk spiral-aktig opptrapping av det diplomatiske konfliktnivået som ikke akkurat kjennetegner vennligsinnede stater.
HVA ER SÅ FAKTA i denne betente saken? Magnitskij jobbet sammen med Bill Browder i et av de mest suksessrike utenlandske investeringsselskapene i Russland fra midten av 1990-tallet. I 2005 avdekket Browder og Magnitskij det de mente var hvordan folk helt til topps i det russiske hierarkiet var involvert i korrupsjon. Browder fikk inndratt sitt russiske visum, og ble utvist, men Magnitskij fortsatte å jobbe med korrupsjonssakene. I 2008 ble Magnitskij arrestert etter å ha påstått at blant annet ledende personer i poiltiet og Innenriksdepartementet var involvert i korrupsjon og skatteunndragelser verdt halvannen milliard kroner. Magnitskij ble arrestert av dem han anklaget for korrupsjon og skatteunndragelse, og nå ble han selv anklaget for skatteunndragelse.
I NESTEN ET ÅR sitter Magnitskij i varetekt, og han dør åtte dager før han må settes fri. I løpet av året i varetekt får Magnitskij ifølge sine dagbøker flere tilbud om å slippe fri hvis han dropper beskyldningene om at de navnginne ansatte i Innenriksdepartementet har drevet med ulovlig virksomhet. Men Magnitskij nekter å tekke sine beskyldninger. I dagene før han dør blir han mishandlet, og når han dør så er det ifølge mange rapporter fordi han ikke får medisinsk behandling. Ifølge blant annet menneskerettighetsorganisasjonen Helsingforskomiteen så døde Magnitskij som et direkte resultat av torturen som kroppen var full av vitnesbyrd om da han døde.
ETTER MAGNITSKIJS død fikk flere av de ledende fengselsansatte sparken, og folk rundt daværende president Dmitrij Medvedev innrømmet utilstrekkelig medisinsk behanling. I juli 2011 påpekte dessuten Kremls eget menneskerettighetsråd at det var en åpanbar interessekonflikt i Magnitskij-saken, siden de som etterforsket saken var de samme som Magnitskij hadde anklaget for alvorlige forbrytelser.
I RETTSSAKENE i kjølvannet av Magnitskijs død blir både leger og fengselsansatte frikjent. Ingen er ansvarlig for at en mann døde av tortur i fengsel noen dager før han måtte løslates. I mars i år - etter at USA har vedtatt sin Magnitskij-lov, og den diplomatiske krigen er i full gang - slår derimot Undersøkelseskomisjonen, Russlands svar på FBI, fast at Magnitskij ble rettmessig fengslet, og ikke utsatt for tortur. Det var henleggelsen av Magnitskij-saken som drapssak, men også opptakten til skattesaken som ble avsluttet på torsdag, der Magnitskij fikk den siste spiker i kista, og sin endelige dom, som en allerede død skattesnyter. Selv om en rettssak mot en død er absurd, krevde systemet en avslutning på saken som viste at det - systemet - hele tida hadde hatt rett.
ELLER KANSKJE var det Magnitskij som til slutt fikk sin oppreising? Som en helt som sto opp mot de mørke sidene i det russiske system, og som var villig til å betale den ytterste pris. Avisa The Financial Times er en av mange som har talt ualminnelig klart i denne saken. «Magnitskij-saken er ualminnelig veldokumentert, og avslører de mørke sider av putinismen», har avisa skrevet på lederplass.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.