OM LIBERALISMEN: Mímir Kristjánsson er en av fire redaktører av antologien «Ingen mennesker er født frie».


Foto: Nina Hansen / Dagbladet
OM LIBERALISMEN: Mímir Kristjánsson er en av fire redaktører av antologien «Ingen mennesker er født frie». Foto: Nina Hansen / DagbladetVis mer

Debatt: Liberalismen

Når markedet brer om seg

Institusjoner er ikke bare instrumenter som tjener individuelle interesser.

Meninger

Debatten om antologien «Ingen mennesker er født frie» fortsetter. I sitt motsvar (5. desember) til vårt svar (20. november) velger Lars Peder Nordbakken å ignorere det meste fra vårt innlegg. Vi svarte på hvorfor liberalismen må sies å være den dominerende politiske tankeretningen i vår tid, og vi viste hvorfor Nordbakken tar feil når han hevder vi tar til orde for et «ubegrenset demokrati» i vår bok.

I stedet for å svare på dette, trekker Nordbakken fram Sigurd Hvervens bidrag til boken. Nordbakken mener at Hverven er svært nære å «fange essensen av den moderne helhetlige liberalismen», men at Hverven snubler like før målstreken. Vi ønsker ikke å følge Nordbakkens eksempel med å skifte tema nok en gang. Derfor vil vi svare på hans utfordring.

Nordbakkens ankepunkt er at Hverven ikke skriver at individuell frihet er betinget av fire institusjoner: rettsstaten, demokratiet, markedsøkonomien og sivilsamfunnet.

Denne innvendingen treffer imidlertid ikke. Det Nordbakken mener er utelatt, er i virkeligheten et sentralt poeng i Hverven tekst, der det står at «institusjoner spiller en vesentlig rolle i virkeliggjøring av frihet»; rettssystemet er nevnt som eksempel på en slik institusjon. Flertallsformen av «institusjoner» peker blant annet i retning av Nordbakkens øvrige favorittinstitusjoner.

Vi har ingen problemer med å si at institusjonene Nordbakken nevner er forutsetninger for individuell frihet. Det er ikke der uenigheten står.

Problemet med Nordbakkens modell er snarere at den inkluderer for få institusjoner. Den groveste utelatelsen er fagforeninger, med deres faglige fellesskap, der mennesker kan gi og motta anerkjennelse for sin faglige dyktighet, i tillegg til å forhandle fram brukbare arbeidsvilkår for medlemmene.

I tillegg mener vi, i kontrast til den typen kontraktstenkning som er vanlig blant liberalister, at institusjoner ikke bare er instrumenter som skal tjene individuelle, partikulære interesser. Institusjoner er snarere resultater av menneskers forsøk på å leve sammen over tid, og de bidrar til å danne menneskers identitet.

Til sist: Det bør være en balanse mellom institusjonene. I vestlige land, de siste tiårene, er balansen forskjøvet i favør av markedet. Som filosofen Michael Sandel sier, har USA beveget seg fra å ha en markedsøkonomi til å bli et markedssamfunn. Markedet er gått fra å være et nyttig verktøy til å bre seg ut på områder hvor det ikke hører hjemme. Markedsrelasjoner, kjøp og salg, blir den primære formen for samhandling. Dermed fortrenges andre typer mellommenneskelige relasjoner, blant annet i offentlig sektor som nå organiseres etter målstyringsprinsipper hentet fra det private næringsliv.