Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Våtmarksområdene

Når myra forsvinner

De siste 50 åra har naturen fått grisebank, både av en eksplosiv befolkningsøkning og grådig forbruksvekst. I år skal vi lage en ny avtale for naturen, og det skjer i Kina. Da må våtmarkene stå i fokus.

MÅ BESKYTTES: Det må tas et kraftig grep for å beskytte restene av Norges våtmarker. Statlige planretningslinjer som hindrer nedbygging og økt satsing på å reparere det som er ødelagt, er nødvendige virkemidler, skriver innsender. Foto: Martin Eggen
MÅ BESKYTTES: Det må tas et kraftig grep for å beskytte restene av Norges våtmarker. Statlige planretningslinjer som hindrer nedbygging og økt satsing på å reparere det som er ødelagt, er nødvendige virkemidler, skriver innsender. Foto: Martin Eggen Vis mer
Meninger

Norge har ikke klart å overholde sine forpliktelser i Biomangfoldkonvensjonen (CBD), som skal sikre at tapet av naturmangfold stanses, og at vi forvalter økosystemene slik at framtidig velferd trygges.

Dessverre er vi ikke alene. Nå skal nye mål settes. Verdens natur forsvinner i rekordfart, og verst er situasjonen for produktive, artsrike og karbonbindende økosystemer som våtmark og tropisk skog. Kunming i Kina er i 2020 plassen for en ny avtale for naturen. Her må Norge ta med seg ambisiøse nasjonale tiltak i bagasjen, samtidig som det må fastsettes felles mål som alle landene kan stille seg bak.

Har du vært ved en våtmark og lyttet og sett? Ofte bugner våtmarka av liv! Ikke minst er fugler lette å observere, og et bredt spekter av fugler, også dem man ikke automatisk tenker er tilknyttet vann, tiltrekkes av matfatet de finner her. I vann spirer grønne planter og insekter kommer til liv, og dermed er fuglenes buffé servert.

Hele 40 prosent av verdens arter lever i våtmark, som er høyproduktive områder mennesker og andre dyr nyter godt av. Våtmarka er et unikt sted for naturkontakt, opplevelser og kunnskap om økologiske sammenhenger. Men også mye mer.

Mennesker er helt avhengige av våtmarkene og alle tjenestene de gir oss. Uten et rikt naturmangfold, går vi en usikker framtid i møte.

Snur vi derimot skuta, tilbyr våtmarkene et nyttig og kraftig redskap for styrking av helse, bekjempelse av fattigdom, et stabilt klima og en bærekraftig utvikling. Milliarder av mennesker er avhengige av velfungerende våtmark og rent ferskvann, og en milliard mennesker høster og lever av ressursene fra våtmarka.

Med dette som bakteppe er det uforståelig for Norsk Ornitologisk Forbund (NOF), hvorfor vi må bruke så mye ressurser på å kjempe for våtmarkene i Norge, og hvorfor ikke norske politikere tar tak i de utfordringene vi gjennom brev, møter og media, har adressert gang på gang i løpet av vår over 60 år lange historie.

Det er ikke avgjørende for den nasjonale selvforsyningsgraden å nydyrke mer myr og våtmark i Norge, og vi trenger absolutt ikke romslige dispensasjonsordninger fra det generelle forbudet mot nydyrkinger av myr vi nå har fått. Det er heller ikke store summer å tjene på å bygge ned de siste elvedeltaene og mudderfjærene i Norge, men de er likevel ikke beskyttet med reelle, materielle begrensninger i lovverket. Dermed bygges fortsatt mange ned.

Utbygging av våtmark handler oftest om manglende fokus og kompetanse på god arealplanlegging i tråd med anerkjente miljømål.

I Kina vil trolig også klimaspørsmålet være på agendaen, da de raske klimaendringene i økende grad truer naturen.

Mengden CO2 i atmosfæren har økt med 40 prosent siden den industrielle revolusjonen. Følgene av de raske klimaendringene er mange, og inkluderer både synkende dyre- og fuglebestander, nye trusler mot truede naturtyper og konsekvenser for mennesker. Der klima og klimatilpasninger diskuteres, må våtmarkenes bidrag verdsettes tilstrekkelig.

Begrensing av temperaturøkning er blant vår tids største naturvernsaker, og myr og våtmark hjelper oss. I norske myrer ligger det enorme mengder klimagasser. Norske myrer lagrer rundt 3500 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Til sammenlikning var de totale norske utslippene i 2017 på 52,7 millioner tonn. Globalt holder verdens torvmyrer rundt 30 prosent av verdens karbonlager i bakken. Ved å bevare våtmark bevarer vi artsmangfoldet og fuglelivet som finnes der – dessuten bremser vi klimaendringene. Det er en god «deal»!

Samtidig tilbyr våtmarkene beskyttelse, og det trengs. I Norge har temperaturen økt med over 1 grad siden år 1900, og årsnedbøren har økt med nesten 20 prosent. En varmere atmosfære inneholder mer fuktighet. Dermed øker nedbøren, og det kommer mer nedbør på en gang.

Tall fra Oslo viser at det nå kan komme 30 prosent mer nedbør på ett døgn og dobbelt så mye nedbør i løpet av en time som det gjorde for 50 år siden. Da er våtmarkene gode å ha.

At flomkanter, sideelver, dammer og myr absorberer og lagrer, og dermed også forsinker og minker flomtopper, begynner å bli kjent kunnskap. Myndighetene må erkjenne dette, og ta naturens egne redskaper i bruk. De samme våtmarkene reduserer konsekvensene av langvarig tørke og minker faren for vannmangel.

Gruntvannsområder, korallrev og mangroveskoger beskytter kystene og menneskene som bor ved dem ved stormer. Når våtmarka i tillegg renser vann og fjerner forurensing, da skjønner man hvilke enorme tjenester myr, «vassjuk mark», elvedeltaer og fjæreområder gjør for oss – helt gratis.

Våtmarkene må stå i sentrum for diskusjoner om klodens framtid. Av åpenbare årsaker må tapet av all våtmark stanses umiddelbart, og vi må sette enorme ressurser inn for å gjenskape og restaurere. Det holder ikke å opprette små verneområder, og tro at dette skal være tilstrekkelig. Nytten av å ødelegge våtmarkene har blitt sett på som større enn konsekvensene. Slik er det definitivt ikke lenger, og politikken må reflektere disse realitetene.

Gjennom å beskytte våtmarkene våre sikrer vi en bedre framtid for oss alle. Når vi bremser klimaendringene, styrker økosystemenes robusthet og samtidig stanser tapet av naturmangfold, får vi et grønt skifte, noe som også er en forutsetning for en trygg framtid og videre verdiskapning.

I Kina skal visjonene for en reell bærekraftig framtid legges, men kunnskapen om våtmarkas betydning har vi i dag.

Derfor må det tas langt kraftigere grep for å beskytte restene i Norge, der statlige planretningslinjer som hindrer nedbygging, er et nødvendig virkemiddel, sammen med økt satsing på å reparere det som er ødelagt.

Hele Norges coronakart