SAMLET PÅ NORSK: Friedrich Nietzsche (1844-1900) har fått sine verker samlet på norsk. Vinduet feirer utgivelser med en egen seksjon.
SAMLET PÅ NORSK: Friedrich Nietzsche (1844-1900) har fått sine verker samlet på norsk. Vinduet feirer utgivelser med en egen seksjon.Vis mer

Når Nietzsches setninger tordner over landskapet

Vinduet feirer filosofens samlede verker.

Meninger

Det var i den tid jeg gikk sulteforet på kunnskap omkring og leste Nietzsche, denne forunderlige filosof som ingen forlater før han har fått merker av ham.

Jeg hadde «Slik talte Zarathustra» med meg i brystlomma på uniformsjakka mens jeg tjente som lastebilsjåfør i en ødslig utpost i Skibotndalen mot grensetraktene i Troms. Teksten sto til det forrevne landskapet. Det var som om profeten selv kom vandrende ut av fjellet.

Norske forlag utga i en periode en rekke bøker av og om Nietzsche, «Moralens genealogi», «Ecce Homo», «Tragediens fødsel», i tillegg hadde jeg på loppemarked funnet Harald Beyers avhandling «Nietzsche og Norden», pluss biografier av Helge Hultberg, Villy Sørensen og Thomas Mann.

Jeg hadde lest om Nietzsche hos Bjørneboe og i Colin Wilsons «The Outsider». Og i en bitteliten gavebok med aforismer, samlet av Trond Berg Eriksen under tittelen «Hinsides godt og ondt».

Nietzsche var en antiautoritær motvekt til de som dyrket Stalin. «Tragediens fødsel» ble framhevet som en hyllest til det dionysiske framfor det apollinske, det grenseoverskridne foran det måteholdne. Sex, drugs & rock?n roll.

Vinduets nye redaktør, Preben Jordal, har (i tillegg til svært mye annet interessant stoff) valgt å vie sitt første nummer til Friedrich Nietsche. Her er artikler om aforismene, om «det dionysiske og det dilettantiske» og om Nietzsche og Hamsun (en fin pendent til Øystein Rottems skriverier om samme tema), dessuten to artikler av Nietzsche, blant annet en om stillære, der han skriver:

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Stilen skal bevise at man tror på sine tanker, at man ikke bare tenker dem, men også føler dem

Nietzsche-seksjonen er lagd i anledning Spartacus? nye utgave av Nietzsches samlede verker i tretten bind, og er supplert med et intervju med seriens redaktør, Helge Jordheim, utført av Kaja Schjerven Mollerin.

Han hevder at de (ovenfor nevnte) gamle oversettelsene «beveger seg langt fra originalen» og at nyoversettelser derfor har vært påkrevd. Han sier ellers mye klokt og avklarende om den kontroversielle siden av den tyske filosofen; dessuten:

«Det er ikke systemfilosofi dette. Du trenger ikke være spesielt glad i syllogismer og logiske slutninger. Du kan glede deg over den lille aforismen, det lille essayet. Det skjønnlitterære ved stilen

Hvor mye skjønte jeg av Nietzsche som 20-åring? Svært lite, antakelig. Men for en forfatter! Og dikter! Setningene steg med mektige vingeslag mot himmelen. De tordnet over landskapet eller slynget seg innover i hjernebarken.

Store ord, men lite fett flesk. Ord som tok deg i jakkekragen og forlangte at du lyttet.

Jeg leste og leste; også i en periode der jeg tok jobber i grønnsakshaller og isenkramforretninger, pakkesentraler og transportbyråer. Steder der du ironisk ble kalt for «studdenten» og skjelt ut hvis du dro en bok fram fra innerlomma.

Jeg husker en finsk kollega, en av disse evige løsarbeiderne. «Jaha, du leser Nietzsche,» sa han med sin trykkende, finske melankoli. «Da varer det nog inte lenge innan du tar livet av deg.» Han smilte spotsk, der han sto i lagerfrakken sin.

Å lese eller ikke lese, tenkte jeg, det er spørsmålet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook