DEBATT

Psykologi og død:

Når noen i familien dør

I verste fall oppstår det familiehemmeligheter som kan prege flere generasjoner.

MÅ KOMMUNISERE: Både forventede og plutselige dødsfall innebærer at informasjon om sykdom eller dødsmåte må kommuniseres innen familien, skriver artikkelforfatter. Foto: Antonio Guillem / Shutterstock / NTB Scanpix
MÅ KOMMUNISERE: Både forventede og plutselige dødsfall innebærer at informasjon om sykdom eller dødsmåte må kommuniseres innen familien, skriver artikkelforfatter. Foto: Antonio Guillem / Shutterstock / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Forlenget sorg er blitt en diagnose. Slik sorg er intens, vedvarer ut over seks måneder og svekker en persons evne til å fungere. Det oppleves sterk lengsel og savn og i tankene er den etterlatte overopptatt av den døde. Andre sterke reaksjoner som skyld, sinne, vansker med å akseptere dødsfallet, sosial tilbaketrekking m.m. kan være en del av bildet.

Det er åpenbare fordeler ved at mennesker som sliter med svært sterk, delvis invalidiserende sorg får adekvat hjelp. Kravene til å få en slik diagnose sikrer, hvis de følges, at ikke normale sorgreaksjoner feilaktig gis en diagnose.

Forlenget sorg er den vanligste sorgkomplikasjonen etter tap av en nær person. Andre komplikasjoner kan opptre og kan over tid skape problemer med å fungere, slik som sterk bortskyving av det som har skjedd, stor redsel for at andre forferdelige ting kan skje, eller at sorgen gir sterke kroppslige plager.

I denne kronikken vil jeg omtale sorg i familien, fordi nesten alle dødsfall på ulikt vis krever omstilling i familien. For en del familier kan tapets familiekonsekvenser forstyrre familiens samspill i årtier fremover, for andre kan det medvirke til utvikling av kompliserte sorgreaksjoner hos enkeltmedlemmer i familien.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer