Debatt: Profitt i velferden

Når nordmenn flest blir «ytterste venstre»

Det er ikke Ap som radikaliseres av striden om velferdsprofitørene, men Høyre.

PROFITTERER: Når flertallets holdning forbindes med Rødt, er det fordi andre partier ikke har gjort jobben, skriver artikkelforfatteren. Her er partileder Bjørnar Moxnes og 1. nestleder Marie Sneve under den oppsummerende pressekonferanse før sommerferien. Foto: Ryan Kelly / NTB scanpix
PROFITTERER: Når flertallets holdning forbindes med Rødt, er det fordi andre partier ikke har gjort jobben, skriver artikkelforfatteren. Her er partileder Bjørnar Moxnes og 1. nestleder Marie Sneve under den oppsummerende pressekonferanse før sommerferien. Foto: Ryan Kelly / NTB scanpixVis mer
Meninger

Høyre kjører ut et samstemt budskap om at Ap snart er «i lomma på Rødt». De reagerer på at Aps folkevalgte nå skriver innlegg med titler som «Nei til profitt på velferd». Men Ap beveger seg ikke i retning ytterkanten i norsk opinion. Tvert imot, kommer partiet flertallet av velgerne i møte. For det er ikke Rødt som representerer mindretallet i denne saken, men Høyre.

I årevis har flertallet av velgerne vært maktesløse vitner til oppslag som det Dagens Næringsliv brakte tirsdag: Et ektepar fra Ålesund raker inn 356 millioner på å selge sine kommersielle Gnist-barnehager til et oppkjøpsfond med kontaktadresse i skatteparadis. Profitten som fondet forventer på investeringen skal betales av dine skattepenger. De du trodde skulle gå til felles velferd.

Dette foregår mot befolkningens vilje. Allerede i februar 2016 fant en meningsmåling gjort av Ipsos for Manifest Tankesmie at 88 prosent av dem som har tatt stilling vil begrense eller avskaffe adgangen til privat profitt fra barnehager, barnevern, sykehus og eldreomsorg.

54 prosent av Ap-velgerne ville fase ut alt (!) kommersielt eierskap, også fra barnehagesektoren. Bare 14 prosent av dem var negative til forslaget.

Ap-ledelsen har hatt dårlig kontakt med egne velgere, og flertallet i folket, når de likevel har holdt hånda over kommersielle eieres rett til å berike seg på skattefinansierte barnehager og eldreomsorg.

Når flertallets holdning forbindes med Rødt, er det fordi andre partier ikke har gjort jobben sin. Foran valget som førte Moxnes inn på Stortinget, sa et klart flertall av velgerne nei til privat profitt på sykehjem, barnehage og skole.

Det er ikke så rart. For mens Høyres spin-politikere snakker seg varme om små, idealistiske gründere, blir makten konsentrert i store kjeder. Velferdsprofitører akkumulerer milliardformuer.

Det er ikke geniale patenter som skaper denne formen for privat profitt. Norges søkkrike barnehagebaroner har verken funnet opp et livreddende legemiddel eller bygd ut 4G-nettet i Finnmark. De søker fortjeneste ved lavere eller billigere bemanning. De underbetaler lønn og pensjon. De skaper ikke en eneste nye arbeidsplass, men beriker seg på allerede bevilgede velferdsmidler.

For dette belønnes de modige gründerne, ifølge konsulentbyrået BDO, med en årlig avkastning på 28,3 prosent av investert kapital. Tre ganger snittet på Oslo Børs. Denne berikelsen på fellesskapets bekostning, ikke en idealistisk sykepleier med enkeltpersonsforetak, ga opphav til uttrykket «velferdsprofitør».

Flertallet blant velgerne har ingen forståelse for denne bruken av skattepenger. Skal vi tro Høyre, består dette flertallet nå av ekstremister.

Stortingsrepresentant Mathilde Tybring-Gjedde mener kritikk av kommersiell velferdsprofitt hører hjemme på «ytterste venstre».

Statsminister Erna Solberg brukte valgkampduellen tirsdag til å «advare Støre mot ytre venstre i barnehagepolitikken».

Tidligere Høyre-statsråd Kristin Clemet i Civita avfeier Rødts mening som «dogmatisk», før hun advarer velgerne mot at «dette ytterliggående partiet nå er i ferd med å feste grepet også om Arbeiderpartiet».

I sin høylytte kampanje for å klistre Ap til Rødt, har Høyre og Civita oversett en viktig detalj: Det norske folk. I Sentios ferske måling gir over 61 prosent av alle som har tatt stilling støtte til at «Private selskaper bør ikke få ta ut profitt fra drift av offentlige velferdstjenester som sykehjem, barnehage og skole».

Det kan virke komisk når representanter for mindretallet stempler synet til 61 prosent av velgerne som «ytterliggående». Men denne undergravingen av vår politiske debattkultur er egentlig ikke noe å le av.

I stedet for å anerkjenne at det kan ligge både saklige og relevante argumenter til grunn, når 59 prosent av de spurte KrF-velgerne i 2016 ville fase ut kommersielt eierskap fra barnehager og eldreomsorg, velger Høyres ideologer å stemple standpunktet som dogmatisk næringsfiendtlighet fra «ytterste venstre».

Vel vitende om at også Senterpartiets landsmøte har vedtatt «midler bevilget til barnehagedrift skal gå til dette og ikke bli utbytte hos private eiere».

Fra sin pressede mindretallsposisjon, i denne saken, velger Høyre å henge ut helt vanlige flertallsholdninger som ytterliggående. Høyre prioriterer å stemple, utdefinere og karikere, i stedet for å argumentere.

Usakliggjøring av den offentlige samtalen, i politisk vinnings hensikt, er en teknikk vi ellers forbinder med Donald Trump og demagoger som få norske politikere ønsker å sammenlignes med.

Det er altså ikke Aps politikk som radikaliseres i striden om velferdsprofitørene, men Høyres retorikk.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.