Når null blir tull

OLJEUTSLIPP: Under tittelen «Utopiske nullutslipp» hevder lederen i Dagbladet 27. mai blant annet at «Oljeselskapene har skiltet med noe de kaller en nullutslippsvisjon som de bruker som argument for å kunne drive oljeutvinning i havområdene lengst nord». Dette er feil, og bygger sannsynligvis på en misforståelse.

For petroleumsvirksomhet nord for 68 grader nord på norsk sokkel, inkludert Barentshavet, har norske myndigheter definert et krav om null utslipp til sjø. Dette er altså ikke et mål, heller ikke en visjon, men et krav. Dette kravet må oljeselskapene oppfylle om de skal få lov til å lete etter og produsere olje og gass nord på sokkelen.

I praksis innebærer kravet at masse som kommer ut av borehullet under boring enten skal tas til land eller sendes tilbake til undergrunnen. Under produksjon må vann som kommer opp fra dypet sammen med oljen også sendes tilbake til reservoaret. Myndighetene har imidlertid tillatt at fem prosent produksjonsvann kan slippes ut dersom sikkerhetsmessige årsaker tilsier det.

Oljeselskapene som opererer i nord oppfyller allerede kravet om null utslipp til sjø til punkt og prikke.

Uavhengig av myndighetens krav, har mange oljeselskaper en nullutslippsvisjon. I olje- og gassindustrien har vi også en visjon om null skader på mennesker, miljø og materiell. Det finnes liknende visjoner på mange områder i det norske samfunn.

Dagbladet skriver også at «Det er på tide at regjeringen innrømmer at oljeaktiviteten i Nordsjøen aldri kan garanteres mot oljeutslipp i en eller annen form». Olje- og gassindustrien har aldri gitt en slik garanti, og kommer heller aldri til å gjøre det. Jeg tviler også på at norske myndigheter noensinne har gitt en slik garanti. Det ville være meningsløst. All næringsvirksomhet innebærer en viss risiko, men olje- og gassindustrien jobber kontinuerlig for å gjøre denne risikoen så lav som overhodet mulig.