Debatt: Medier

Når nyhetene blir subjektive

På Facebook blir det åpenbart at nyhetsjournalistikken ikke er nøytral.

FÅR NYHETER VIA FACEBOOK: Når det kommer til presseetikk ligger Facebook i en journalistisk gråsone, skriver kronikkforfatteren. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
FÅR NYHETER VIA FACEBOOK: Når det kommer til presseetikk ligger Facebook i en journalistisk gråsone, skriver kronikkforfatteren. Foto: Shutterstock / NTB ScanpixVis mer
Meninger

På frigjøringsdagen 8. mai bestemmer Erik (42) og fire kompiser seg for å hedre norske holocaustofre ved å pusse snublesteiner over hele Trondheim, altså små minneplaketter nedfelt i bakken. Dagbladet.no dekker saken tradisjonelt; kildene får snakke, mens journalisten holder sin mening utenfor. Men når redaksjonen legger ut nyheten på Facebook, tilføyer Dagbladet sin egen vurdering: «Fint tiltak!» Med ett har nyheten fått et drag av kommentarjournalistikk. Gjør det noe?

FØRSTEAMANUENSIS: Yngve Benestad Hågvar. Foto: Sonja Balci / OsloMet – storbyuniversitetet.
FØRSTEAMANUENSIS: Yngve Benestad Hågvar. Foto: Sonja Balci / OsloMet – storbyuniversitetet. Vis mer

Sosiale medier er viktige trafikkdrivere for nettavisene, og Facebook står i en særstilling. Omkring 20 prosent av dem som leser Dagbladet på nett, har kommet dit via Facebook. Og det er vi lesere som sørger for at nyhetene spres, ved at vi liker, kommenterer og deler. I medieforskningen snakker vi nå om at de tradisjonelle nyhetsverdiene må måles opp mot delingsverdier. Like viktig som om folk vil lese nyheten, er spørsmålet om de vil dele den.

Når journalister skal friste oss til å dele, får det konsekvenser for tekstene. Forskningen viser nemlig at vi ikke nødvendigvis deler nyheter ut fra hvor viktige de er, men like gjerne ut fra hvor sterke følelser de vekker, og hvor godt vi selv kan framstå ved å dele dem. I en fersk masteroppgave peker Stine Mari Velsvik på at NRK-nyheter ofte mister journalistisk kvalitet når de redigeres om til delingsvennlige videoer på Facebook.

Tidligere har Nettavisen blitt anklaget for å vinkle om nyheter om Oslos miljøbyråd Lan Marie Nguyen Berg på en slik måte at de rammer hennes person hardere på Facebook enn i selve nyhetssaken. Pressens faglige utvalg (PFU) har flere ganger felt norske medier for å strekke den etiske strikken lenger på Facebook enn i sin egen nettavis, for eksempel ved å stryke nødvendige forbehold i kriminalsaker.

PFU fastslår at presseetikken gjelder på sosiale medier også. Likevel ligger Facebook i en journalistisk gråsone. Statusoppdateringer er tradisjonelt ikke en journalistisk sjanger, men brukes nå av alle mediehus for å promotere egne saker. Hvor langt kan man da tilpasse retorikken til sosiale medier uten å gå direkte på akkord med presseetikken?

Fem strategier på Facebook: I en ny studie av Dagbladet og NRK fant jeg at begge redaksjonene ofte presenterer nyheter mer subjektivt og fortolkende på Facebook enn i sin egen nettavis. Dette gjelder særlig de såkalte innsalgstekstene, altså den teksten redaksjonen plasserer over bilde og tittel i statusoppdateringa, og som tilsvarer den kommentaren vi selv skriver når vi deler nyheter. Jeg fant fem strategier som redaksjonene bruker på Facebook, men ikke i nettavisa:

Strategi 1 er å legge til emojier. De signaliserer ofte en følelse og antyder dermed hvordan vi bør reagere på saken. Når fansen har avslørt at rapperen Bow Wow har skrytt på seg et privatfly han ikke har, kommenterer Dagbladet saken med tre aper som holder seg for øynene, og et ansikt som ler så det griner. Altså: Flaut for ham, gøy for oss!

Strategi 2 er å stille spørsmål til leserne. Da Gardermoen ble rammet av et plutselig snøfall i slutten av april, ble flytrafikken forsinka mens bakkemannskapene brøyta alt de kunne. På Dagbladet.no fikk leserne inntrykk av at situasjonen ble håndtert profesjonelt. På Facebook valgte Dagbladet likevel å spørre retorisk: «Tåler vi ikke litt snø i Norge?» I kommentarfeltet ble bakkemannskapenes innsats raskt omdefinert til en skandale.

Strategi 3 er å rette oppfordringer til leserne. Her hender det at journalisten overtar kildens stemme, som når NRK vil advare mot giftampuller langs kysten: «Ser du en slik en på stranda, må du holde deg unna!» I selve saken er det politiet og to rådgivere i Kystlotteriet som advarer.

Strategi 4 er å uttrykke en følelse. Dagbladet bruker jevnlig formuleringen «Norge, altså!», gjerne supplert med hjerter og overraska emojifjes, som kommentar til nasjonalromantiske nyhetssaker. Og både NRK og Dagbladet gratulerer jubilanter og kondolerer når kjente personer dør.

Strategi 5 er å uttrykke et eksplisitt subjektivt synspunkt. Dette er gjerne moralske vurderinger, som i eksempelet med snublesteinene. Her finner vi de mest åpenbare bruddene med tradisjonell nyhetsjournalistikk.

To tendenser går igjen på tvers av disse strategiene. For det første bruker Dagbladet dem langt oftere enn NRK; en kommersiell tabloidavis kan utfordre konvensjonene mer enn en statskringkaster. For det andre er det tydelig at strategiene ikke passer på alle saker. Jo mindre kontroversiell en nyhet er, desto mer subjektiv og fortolkende retorikk bruker journalistene.

Samtidig prøver og feiler de for å avklare hvor grensa går. Kan man bruke en latteremoji til å presentere en sak om at Høyre synker på meningsmålingene? Da Dagbladet valgte et sinna fjes for å selge inn en sak om en far som angrep datteras drapsmann i rettssalen, mente redaksjonen i etterkant at de hadde gått for langt.

Når nyhetsjournalistene bruker Facebook til å signalisere hva vi skal mene om saken, er det lett å beskylde dem for å bryte med objektivitetsidealet. I noen tilfeller er det dessuten opplagt at nyhetspoenget blir fordreid i jakten på delinger og reaksjoner. Samtidig er det naivt å tro at nyhetsjournalistikken er objektiv i utgangspunktet. Det som skjer på Facebook, er i mange tilfeller at journalisten forsterker eller gjør eksplisitt et syn som uansett ligger mellom linjene i nyhetssaken. Derfor kan de subjektive presentasjonene på Facebook også sees som en ærligere og mer transparent form for journalistikk, der journalisten ikke forsøker å gjemme seg bak kildene.

Uansett standpunkt er det opplagt at sosiale medier tvinger oss til å tenke nytt om nyhetsjournalistikken.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.