Ekstremister skal imøtegås og kritiseres, ikke respekteres:

Når ordene blir gift

Tanken må være fri. Ord eller bilder skal ikke sensureres. Men ytringer får konsekvenser. Det innebærer ansvar og årvåkenhet, skriver John O. Egeland.

VIKTIG ANSVAR: Sylvi Listhaug (t.v.) og Frp-leder Siv Jensen må håndtere ekstremister som dukker opp på partiets valglister. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
VIKTIG ANSVAR: Sylvi Listhaug (t.v.) og Frp-leder Siv Jensen må håndtere ekstremister som dukker opp på partiets valglister. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpixVis mer
Kommentar

Det vakte berettiget oppsikt da Filter Nyheter avslørte av Fremskrittspartiets ordførerkandidat på Nesodden er åpent islamfiendtlig og direkte hatefull. 70-åringen kalte muslimer «våre dødsfiender», hevder at asylsøkere er «forkledd invasjon» og har spredd falske nyheter om skytemassakrer. Mannen klikket «liker» da en Facebook-venn responderte slik på et av hans innlegg: «Jeg ser fram mot kulehull midt oppe i panna på dem som sviker sin egen religion …»

Ordførerkandidaten har i flere år vært aktiv i «Stopp islamiseringen av Norge» (SIAN). Dette er en organisasjon som bruker et så aggressivt språk om muslimer at påtalemyndigheten mener løpesedler bryter straffeloven. Listetoppen i Nesodden ble ekskludert fra Frp og Siv Jensen erklærte at medlemskap i SIAN er uforenlig med å være medlem i Frp. Men det sluttet ikke der. I forrige uke avslørte NRK at 28 personer som har vært aktive i SIANs Facebook-gruppe de siste fem åra står på Frp's valglister til kommunevalget. Siv Jensen uttalte da at hun har bedt sine fylkesledere om å ta kontakt med dem det gjelder og vurdere sanksjoner.

PARTILEDERUTSPØRRING: Fremskrittspartiets leder Siv Jensen mener hun og Sylvi Listhaug må tile kritikken. Vis mer

Det er ingen grunn til å tvile på at Siv Jensen ønsker at ytterliggående antimuslimske personer ikke skal stå på Frp's valglister. Slike folk representerer en åpenbar belastning, i hvert fall som tillitsvalgte. Samtidig er det påfallende at disse spøkelsene fra den mørke høyresiden fortsetter å dukke opp i partiet, 45 år etter at Anders Lange stiftet partiet på et folkemøte i Saga kino i Oslo. Han var for øvrig ingen klar fjellbekk når det gjaldt toleranse og rasisme. Lange støttet apartheid og det hvite regimet i daværende Rhodesia.

ALP og seinere Frp har tiltrukket seg grupper og enkeltpersoner som har følt seg marginalisert i det norske samfunnet. Blant disse har det også vært folk med svak respekt for demokratiet og minoriteter. Det har ført til en lang rekke oppgjør og eksklusjoner. Nesten alltid har det skjedd etter avsløringer i mediene. Denne passive reaksjonsformen er nok en av årsakene til at disse sakene fortsetter å komme. Det kan også tenkes at partiet er tilbakeholdent fordi det er nokså mange velgere ytterst til høyre i det politiske landskapet.

Denne beskrivelsen er ikke noe forsøk på svinge en kost med brun beis. Frp er et demokratisk og moderat høyrepopulistisk parti. Samtidig flørter partiet helt åpenlyst med holdninger som går mye lenger enn det som ligger i en restriktiv innvandringspolitikk og et kritisk syn på islam. Det er en utstrakt hånd til mer ekstreme miljøer, og bidrar til å legitimere holdninger og språkbruk som ikke har noen plass i en ekte politisk debatt. Etter mange år med økende verbal brutalitet i sosiale medier, bør dette ansvaret nå gå opp for partiledelsen.

Jeg er blant dem som er dypt skeptisk til innskrenkninger i ytringsfriheten. Også når motivene er hederlige og forståelige. Det er som regel bedre å mobilisere opinionen mot ekstremister enn å ringe til politiet. Derfor er ytringsfriheten en rett som både krever årvåkenhet og aktiv deltakelse. Ekstremistene kan få si og mene hva de vil så lenge det ikke inneholder trusler eller overlagt løgn. Men det politiske meningsinnholdet er ikke fredet og må ikke behandles med formell respekt. Tvert imot skal ekstremisme imøtegås og kritiseres.

Her er det også en rolle for Frp som jo er den bevegelsen som lever tettest opp til dette problemet. Det bør partiet ta på alvor.

Det handler jo ikke bare om ord som flyr gjennom luften og blir borte. Det er bare noen dager siden Politiets sikkerhetstjeneste (PST) varslet om at de har observert en negativ utvikling i trusselen fra høyreekstreme. PST vurderer det «som mulig» at norske høyreekstremister vil forsøke å gjennomføre en terrorhandling det kommende året.

Det lyder som en forlengelse av et særnorsk fenomen når det gjelder politisk vold. Faren kommer fra ytre høyre: Bombeangrepet mot 1. mai-toget i 1979 (utført av en mann med tilknytning til nynazistiske Norsk Front), flere anslag mot moskeer, Hadelandsdrapene i 1981 (“«Norges Germanske Arme»), drapet på Benjamin Hermansen i 2001, Anders Behring Breiviks likvidasjon av 77 mennesker i 2011 og draps- og terrorsiktelsen mot Philip Manshaus.

Ansvaret for disse og andre terrorhandlinger ligger hos gjerningsmennene. Ansvaret for åpenhet, respekt og toleranse i det politiske rommet ligger hos alle.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.