Når Pippi lager julefest

En ukjent julefortelling om Pippi har dukket fram av arkivmørket.

Lindgrens sosiale sinnelag bærer denne enkle, rettlinjede historien.

BOK: Etter Astrid Lindgrens død er det kommet en hel bølge av Lindgren-utgivelser. Nå i desember trykkes en glemt julefortelling om Pippi i Astrid Lindgren-selskapets medlemsblad, og vi vil ganske sikkert se den i bokform seinere.

Fortellingen dukket fram av arkivmørket til Det kongelige biblioteket i Stockholm og ble gjengitt i norsk språkdrakt i Aftenposten tidligere i vinter. I den mer kjente julefortellingen om Pippi husker vi glimtet av melankoli, ensomhet og sårbarhet når ståket har lagt seg. I den nyoppdagede er det mer den barske og usårlige Heltinne-Pippi som feirer jul på sin måte. Tre barn sitter ensomme hjemme, far er bortreist sjømann mens mor er innlagt på sykehus på selveste julaften. Tristere kan det jo ikke være, konstaterer de. Så hører de bråk i trappegangen.

Pippi er ikke den som pusler det småkoselig til i jula. Hun vil ha skikkelig fest, kaste hemningene og la gleden boble over, nærmest som en protest mot alt som er trist. Da går man ikke rundt juletreet, man danser med det. Det setter helt sikkert treet pris på også.

Lindgrens sosiale sinnelag og velutviklede empati bærer denne enkle, rettlinjede historien. Enklere kan det knapt fortelles, og det er vel også budskapet: Like enkelt som Pippi lager tidenes julefest for de tre forlatte barna, like lett kan hver enkelt skape juleglede for andre. Det er viljen det kommer an på. Den lille historien kan ikke måle seg med det beste av Lindgren, men har det fortelleroverskuddet som kjennetegner henne.