VIL IKKE ENDRE PRAKSIS: Politidirektoratet. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
VIL IKKE ENDRE PRAKSIS: Politidirektoratet. Foto: Heiko Junge / NTB scanpixVis mer

Lovstridig beslaglegging av førerkort:

Når politiet er røveren

En ny rapport avdekker at lovens lange arm har handlet for eget forgodtbefinnende.

Meninger

Årlig blir et hundretalls personer drept eller skadet i trafikken som følge av rus. Det er sørgelig mange. Tiltak for å hindre kjøring i ruset tilstand er derfor viktig.

Tilsynelatende tro til saken er Politidirektoratet. Til Bergens Tidende på onsdag sa avdelingsdirektør Kristin Kvigne at «det [er] vår plikt å drive forebygging, ikke bare ved å straffe sjåfører som kjører i rus, men også gjennom forebygging i forvaltningen».

Med «forebygging» sikter Kvigne til at politiet preventivt fratar for eksempel hasjrøykere førerkortet basert på en forventning om at de vil kjøre i ruset tilstand ved en seinere anledning. Du kan med andre ord bli straffet for å kjøre i hasjrus uten at du har gjort det, hvis politiet mener det er en sjanse for at du vil gjøre det seinere.

Bakgrunnen for Politidirektoratets praksis, er en rapport fra en arbeidsgruppe Samferdselsdepartementet satt ned i 2009. Den konkluderte med at politiet burde håndheve loven strengere.

Slik ble det også, ifølge Sivilombudsmannen.

Problemet er at ingen av arbeidsgruppens forslag ble vedtatt til lov. De ble ikke engang foreslått. Enig eller uenig i framgangsmåten: En forutsetning for slik praksis er at det gjøres innenfor lovens rammer. Her har politiet sviktet. Ifølge Sivilombudsmannen er ikke dagens tilbakekallingspraksis av førerkort «i tråd med lovbestemte regler».

Lovens lange arm har med andre ord handlet for eget forgodtbefinnende, ikke på vegne av regelverket de er satt til å forvalte. Politidirektoratet og Kvignes pliktfølelse for streng forebygging har fått forrang for landets lover, selv om både tingretten og lagmannsretten har funnet praksisen lovstridig.

Desto mer alvorlig er det at Politidirektoratet nekter å endre framgangsmåte, til tross for at både Sivilombudsmannen og domstolene har underkjent den. Det er mildt sagt oppsiktsvekkende. Domstolene står over politiet. Rettskraftige dommer må følges.

Hvis politiet ikke endrer praksis, må justisministeren gripe inn. Alternativet er at folk konsekvent må ta vedtakene til domstolen. Det er verken gunstig ressursbruk eller rettferdig. Med tanke på at målgruppen politiet forfølger er rusbrukere, kan vi forvente en strukturell skjevhet i hvem som har tid, ressurser og psyke til å ta saken sin til retten.

Den eneste mulige vei videre er pinlig enkel: Politiet må følge loven.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook