BØTER MED LIVET: Så langt i år har 25 journalister mistet livet på jobb i kraft av sitt yrke, ifølge Reportere uten grenser. Nylig ble en brasiliansk gravejournalist halshugd, på bildet gravlegges to journalister fra Guatemala som ble drept i mars i år. Foto: NTB Scanpix
BØTER MED LIVET: Så langt i år har 25 journalister mistet livet på jobb i kraft av sitt yrke, ifølge Reportere uten grenser. Nylig ble en brasiliansk gravejournalist halshugd, på bildet gravlegges to journalister fra Guatemala som ble drept i mars i år. Foto: NTB ScanpixVis mer

Når pressefriheten innskrenkes

Halshoggingen av den brasilianske gravejournalisten Evany José Metzker er en brutal hendelse, men den er ikke unik. Drapet er et symptom på at den internasjonale ytringsfriheten snevres inn.

Meninger

Metzker ble drept mens han var på jobb i kommunen Padre Paraíso i delstaten Minas Gerais. Han ble funnet etter å ha vært savnet i fem dager - halshugget, halvnaken og med hendene bundet. Han drev blant annet en blogg der han kritiserte offentlig forvaltning, og skrev om korrupsjon og vold. Han skal ha vært i gang med en reportasje om en kriminell organisasjon ansvarlig for tenåringsprostitusjon, da han ble bortført. Hvem som tok livet av Metzker og hvorfor er foreløpig uklart. Det lokale journalistlaget har fordømt drapet og krever en uavhengig gransking. Ifølge Committee to Protect Journalists går hele 90 prosent av gjerningspersoner i slike saker fri.

«Kvalitetsjournalistikk gir borgere muligheten til å ta informerte beslutninger om samfunnsutviklingen. Den fungerer også til å avsløre urettferdighet, korrupsjon og maktmisbruk», påpekte FNs generalsekretær Ban Ki-moon, sammen med generaldirektør i UNESCO og FNs høykommissær for menneskerettigheter på verdensdagen for pressefrihet den 3. mai i år. De har rett. Samtidig er den globale er pressefriheten på det laveste nivået på et tiår. Det er svært problematisk. Når pressefriheten innskrenkes får vi ikke muligheten vi burde ha til å ta informerte beslutninger om hvordan vi vil ha samfunnet vårt, og informasjon som avslører urettferdighet, korrupsjon og maktmisbruk blir i altfor mange tilfeller mangelfull eller helt borte. Ifølge en rapport fra Freedom House lever kun én av sju av verdens befolkning i dag med tilgang til en fri presse. Så langt i år har 25 journalister mistet livet på jobb i kraft av sitt yrke, ifølge Reportere uten grenser. I hele fjor var tallet 69. Det er dystre tall.

I tillegg kommer arrestasjoner og fengslinger av journalister og såkalte fiksere, som blant annet hjelper utenlandske journalister med å komme i kontakt med lokale kilder. 16. mai ble en slik fikser deportert fra Norge. Han søkte asyl etter å ha mottatt gjentatte drapstrusler etter å ha hjulpet blant annet norske journalister i Brasil. Faren hans skal være bortført og et annet familiemedlem torturert og drept. Mens norske journalister på oppdrag i utlandet har et trygt sted å komme hjem til, må lokale journalister og fiksere bli igjen.

For noen år siden var jeg selv på jobb som journalist i Juárez, Mexico. I den forbindelse ble vi med avisa el Diario på jobb, og det første som møtte oss på kontoret var en pult med et alter. Et minnesmerke over en drept kollega. Avisa så seg nødt til å innføre drastiske tiltak for å beskytte sine ansatte, og krediterer ikke lenger journalistene for artiklene sine. Bylinen er borte, det er for farlig å stå personlig ansvarlig for saker om korrupsjon, vold, overgrep, narkokartell. Slik frykt er vanskelig å forestille seg, og er en situasjon vi i all hovedsak er skånet for i Norge. Bak Finland og Nederland ligger vi på tredjeplass over landene med høyest pressefrihet. Det er en frihet vi må verne om.

I mange Latin-Amerikanske land er organisert kriminalitet den største trusselen mot pressefriheten. Det gjelder blant annet land som Mexico, Honduras, Guatemala og Brasil. I andre regioner er væpnet konflikt og opprørsgrupper den største trusselen, som IS i Irak og Syria.

Angrep mot journalister er et angrep på grunnleggende demokratiske verdier. Ytringsfriheten angår oss alle. Uten modige lokale journalister og fiksere i konfliktområder vil ikke den norske offentligheten ha muligheten til å lese om konflikter som vedrører oss. Halshoggingen av en brasiliansk journalist kan få konsekvenser for hvordan verdenssamfunnet forholder seg til landet. Vi kan ikke slå oss til ro med at vi er best i klassen fordi «vår» ytringsfrihet ikke er truet. Ytringsfriheten er et felles ansvar, vi rammes alle hvis den innskrenkes.