Når prinsipper tar liv

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

EN LITEN GUTT

har en alvorlig genetisk blodsykdom. Han må gjennomgå tøffe behandlinger som i lengden vil slite han ut. Sykdommen er dødelig.

Men det finnes mulighet til å redde han. Den medisinske metoden er tilgjengelig. Men loven og helseminister Høybråten sier nei. Guttens foreldrene er begge bærere av anlegg for sykdommen som rammet sønnen. De kan ved hjelp av prøverørsmetoden, hvor sykdomsanleggene fjernes hos fosteret, få et friskt barn. Stamceller fra dette nye barnets navlestreng vil kunne gjøre storebror frisk, og dermed redde livet hans. Det nye barnet vil ikke lide på noen måte. Legene er klare. Foreldrene trygler om hjelp til å redde sønnens liv.

DANMARK HAR

tilsvarende regler som i Norge når det gjelder restriksjoner for inngrep på foster. Men der den danske helseministeren sa ja til å redde et dansk barn i lignende tilfelle, sier vår helseminister nei. Av prinsipper.

Som mor, som medmenneske, som samfunnsborger er det langt utenfor min fatteevne at prinsippene teller mer enn et barns liv. Hva er grunnlaget for prinsipper i forbindelse med fostermedisin om ikke menneskeverd og etikk? Men hvilke prinsipper er det her man rokker ved? Å gi et barn rett til livet?

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer