AMMING: En mor ammer sin fem måneder gamle baby. For barn i fattige deler av verden kan amming de første månedene handle om liv eller død. Foto: Katie Collins / PA Wire / NTB scanpix
AMMING: En mor ammer sin fem måneder gamle baby. For barn i fattige deler av verden kan amming de første månedene handle om liv eller død. Foto: Katie Collins / PA Wire / NTB scanpixVis mer

Morsmelkerstatning:

Når profitt går foran pupp

Over 800 000 barn dør hvert år fordi de ikke ammes. Én av årsakene er aggressiv markedsføring av morsmelkerstatning. Vårt eget oljefond tjener penger på praksisen.

Meninger

Går du i gatene i en by i et utviklingsland i Asia, vil du se en industri fullstendig ute av proporsjoner: Bokser med morsmelkerstatning står fra gulv til tak i de knøttsmå gatesjappene. Butikker med reklameplakater, «2 for 1»-kampanjer og tilbud om gratis trehjulssykler og hoppeslott om du er en lojal kunde.

Sosiale medier, blogger, TV-reklame oversvømmes av løfter om høyere IQ og bedre immunforsvar for babyen din. Inne på helseklinikkene finner du helsepersonell som gir nybakte foreldre gratisprøver og produktanbefalinger for morsmelkerstatning, i stedet for å veilede og støtte dem i ammingen.

Verdens helseorganisasjon (WHO) utarbeidet i 1981 internasjonalt anerkjente retningslinjer for markedsføring av denne typen produkter. Ny dokumentasjon fra Redd Barna viser at alle de store selskapene bryter reglene og lar profitt gå foran hensynet til barns helse.

Morsmelkerstatning er et legitimt og nødvendig produkt, når babyer ikke kan få morsmelk. Men når morsmelk kan gis, viser all forskning at det er best. For barn i fattige deler av verden kan det handle om liv eller død. Barn som ikke får morsmelk sine fem første levemåneder, har ni ganger større risiko for å dø av lungebetennelse enn et barn som ammes. De har også dobbelt så stor risiko for å dø av diaré.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Økte inntekter, urbanisering, flere kvinner i jobb og svake helsemyndigheter er alle årsaker for hvorfor foreldre velger å gi barna sine morsmelkerstatning. Aggressiv markedsføring fra selskaper som Nestlé, Danone og Mead Johnsen er en annen årsak, og utvilsomt den mest kyniske. Familier ruinerer seg på dyre bokser med pulver, fordi selskapene eksponerer foreldre for massiv reklame og påvirkning.

Dette er en industri fullstendig ute av kontroll: Det globale salget av morsmelkerstatning vokser åtte ganger raskere enn befolkningen og tre ganger raskere enn den globale økonomien. I 1998 var markedet verdt 117 milliarder norske kroner, i 2014 hadde det økt til 344 milliarder.

Vårt eget oljefond har investert tungt i fem av de seks største internasjonale selskapene som produserer og selger morsmelkerstatning. Fra 2016 til 2017 økte disse investeringene vesentlig ifølge fondets nylig publiserte årsrapport. Nestlé er fondets nest største enkeltinvestering, med en eierandel på 2,3 prosent og en markedsverdi på 51 milliarder kroner.

Barns rettigheter er ett av tre fokusområder for oljefondet, samtidig som selskapene bedriver denne praksisen. Dette bør få alarmbjellene til å ringe hos Norges Bank som forvalter fondet. De må utøve aktivt eierskap overfor selskapene og få dem til å endre praksis.

I første omgang må temaet tas opp med alle selskapene, og de må rapportere offentlig om denne dialogen. Videre bør Norges Bank ta initiativ til å etablere et nettverk for selskapene med det formål om å få vekk den kyniske praksisen, slik de nylig har gjort for barns rettigheter i selskaper i sko- og klessektoren.

Mødre- og barnehelse er en tydelig prioritet i norsk utviklingspolitikk. På bistandsbudsjettet er det satt av hele 4 milliarder kroner til global helse i 2018. Store deler av dette går til tiltak for å redusere barnedødeligheten.

Samtidig investerer Norge gjennom oljefondet milliarder i selskapene som aktivt motarbeider et av de tiltakene som kan spare flest barneliv: Amming.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook