TRAILER: Se traileren til «Tragedy Girls» her. Filmen har premiere i 27. oktober 2017. Video: SF Norge Vis mer

Anmeldelse Film «Tragedy Girls»

Når psykopatene er skolejenter

Splatterkomedie med en god idé og en halvkokt gjennomføring

FILM: De løper og løper og skriker og skriker. Attraktive tenåringsjenter med crop tops er den mennesketypen det går med flest av i skrekkfilmbransjen. Splatterkomedien «Tragedy Girls» tilbyr en tvist: De sårbare jentene, de som foreldre og kjærester bekymrer seg for, er ikke potensielle ofre, de er selve psykopatene, som ikke har noe høyere ønske enn å lære av etablerte seriemordere hvordan de kan gå i deres fotspor.

Tragedy Girls

3 1 6

Splatter, komedie

Regi:

Tyler Macintyre

Skuespillere:

Brianna Hildebrand, Alexandra Shipp, Josh Hutcherson.

Premieredato:

27. oktober 2017

Aldersgrense:

Ikke satt, men trolig høy

Orginaltittel:

Tragedy Girls

Se alle anmeldelser

Sadie (Brianna Hildebrand) og Mychaela (Alexandra Shipp) går deretter inn for å ta medelever av dagen så blodig som overhodet mulig, samtidig som de slenger meldinger til hverandre som enten er spydig-ironiske eller popkulturelt refererende, og frustreres over at den drapsorientere Instagram-kontoen deres, Tragedy Girls, ikke får nok likere. Dette er nedslakting som sosiale medier-strategi.

Som en tegnefilm

Selve drapene er nesten tegnefilmaktig parodiske, og som sådan er «Tragedy Girls» aldri særlig skummel, selv om den vitterlig er bestialsk nok. Problemet er snarere at det er snakk om en sjangerblanding som nærmest innbyr til overspill - og det er noe alle de tilstedeværende energisk kaster seg ut i. Det blir mye skuling og øyehimling i lengden.

Jack Quaid, sønn av Meg Ryan og Dennis Quaid, gjør imidlertid sitt beste i rollen som ekstremt rakrygget amatørdetektiv som dessverre er forelsket i feil jente. Dog er det litt for tydelig at det er en stund siden Quaid selv var i high school-alder.

Ubekvem miks

Dessuten er det ikke alltid det å hoppe fra blodpøl til latterbrøl fungerer, særlig ikke når «Tragedy Girls» faktisk går lenger enn en del andre sjangerfilmer i å vise sørgende familie og venner. Dette gjør det til en litt blandet og ubekvem opplevelse når det som gråtes over, skal fnises over i neste sekund.

Dette trekker ned i en film som ellers har sine kvikke og vittige øyeblikk, og som er presis i i alle fall én iakttagelse fra tenåringslivet: Det verste en jente kan beskyldes for, er ikke å ha tatt livet av uskyldige på grufullt vis, men for å ha vært falsk i møte med bestevenninnen.