KRITIKK: Kritikk av religioner er sentralt i et fritt og åpnet samfunn, sier Per Sandberg
KRITIKK: Kritikk av religioner er sentralt i et fritt og åpnet samfunn, sier Per SandbergVis mer

Når religionene kolliderer

Terrorisme: Religiøst fundamentert vold og forfølgelse øker over hele verden og Norge er ikke skjermet fra denne utviklingen.

Meninger

Det blir sagt at dersom du vil ha gode mennesker til å gjennomføre grusomme handlinger, er religion det beste virkemiddelet. Det er på tross av menneskets rasjonelle, logiske og empatiske egenskaper at noen velger å forfølge, mishandle og drepe kvinner, menn og barn i religionens navn. Lukkede tankesystemer er en trussel da de legitimerer og hyller nedrig behandling av medmennesker som et middel for og nå et hellig mål.

De siste årene har terror og forfølgelse med religiøse motiver økt i omfang i hele verden. Situasjonen i Syria og Irak blir av Flyktninghjelpen omtalt som den største katastrofen i vår tid. Volden fra ISIL har ført til at om lag mange millioner mennesker har lagt på flukt. Alle som ikke underkaster seg må betale prisen for ekstremistenes nådeløse dogmer. De som ikke makter å rømme blir drept, tatt til fange som slaver, eller i beste fall truet til å konvertere. Men religiøs forfølgelse øker ikke bare i Midtøsten. I afrikanske land ser vi en gjennomgående økning av folk som jages av islamske terrorister og klanledere bl.a. i Somalia, Eritrea og Nigeria.

Her i landet sitter vi relativt trygt og godt, skånet fra barbariets vederstyggeligheter. Historiene som når oss om rituelle voldtekter av yezidiske kvinner, halshoggingen av koptere eller Boko Harams kidnapping og mishandling av jentebarn er så umenneskelige og uvirkelige at det er vanskelig å ta dem inn over seg. For sekulære og fredelige mennesker er det umulig å forstå motivasjonen bak slike handlinger. For ekstremistene er forfølgelse av vantro en plikt. Bestialitetens natur katalyseres av religiøs ideologi.

Om vi kaller det religionskonflikt, verdikonflikt eller sivilisasjonskonflikt er situasjonen den at millioner av mennesker hver dag må kjempe for sin eksistens. Mange kvier seg for å nevne aggressoren ved navn i frykt for å polarisere frontene ytterligere. Men erkjenner vi ikke at religionen og dens ideologi er en vesentlig faktor for radikalisering og terror, så vil vi være ute av stand til å møte kjernen i problemet. Religion er et ytterst farlig våpen når fundamentale stemmer har definisjonsmakten, og spesielt når det ikke er et klart skille mellom det religiøse og teologiske på den ene siden, og det ideologiske og politiske på den andre.

En sammenliknende undersøkelse av anerkjente Berlin Social Science Center, har slått fast at muslimsk fundamentalisme er et utstrakt fenomen i Europa. 2/3 (to tredjedeler) av muslimene spurt i undersøkelsen mener at religiøse lover og regler er viktigere for dem enn nasjonalstatens lover. Denne undersøkelsen slår sprekker i den gamle myten som sier at; «bare de får oppleve vår livsstil og våre frihetsverdier, så vil de selv tilegne dem.» Dette bør fortelle oss at vi må ruste opp i kampen om de unges hjerter og sinn. Frihetsidealene vi har kunnet ta for gitt så lenge vi hadde et homogent samfunn må nå i langt større grad hegnes om. Religiøse-, kulturelle- og verdimessige trusler må tas på større alvor og bekjempes mer organisert og strukturert enn i dag.

Barn og unge må lære at religionskritikk er en av hovedårsakene til at vi har et fritt og demokratisk samfunn. Kunsten å tenke kritisk og evnen til å stille utfordrende spørsmål, spesielt ovenfor dem som hevder å sitte med sannheten, er viktigere enn noen gang tidligere. Det eneste som bør være hellig i et demokratisk samfunn er ytringsfriheten. Alle må få en god forståelse at det i Norge, og alle demokratiske land, er greit å kritisere religion, og det er greit å få sin religion kritisert. Det er et fundamentalt prinsipp å forstå man må ha full ytrings- og informasjonsfrihet for at individet skal kunne søke sin sannhet og utvikles som menneske. Det er svært uheldig dersom vi som samfunn ikke har klart å formidle disse ideene til den oppvoksende befolkningen på en god nok måte.

Hadia Tajik vil gi ungdommen en Koran før islamismen tar dem. Det synes jeg er en merkelig logikk. Å gi barn og unge en bok som millioner av mennesker allerede tolker ekstremt, og håpe at de unge ikke vil tolke den ekstremt, kan umulig være den beste løsningen. Valget mellom ekstrem overtro og moderat overtro er fremdeles et valg mellom to onder. La oss heller lokke de unge med bøker og ideer som utfordrer dem til å stille spørsmål ved selve livet, la de filosofere og utforske meningen med ingenting og alt. Altså det motsatte av hva bøker som Koranen og Bibelen gjør.

Debatten om ekstremisme i Norge har lenge vært en intellektuell eksersis i ikke å tråkke på religiøst fintfølende tær. Det har vi stort sett klart å unngå, men dermed har også hardtslående og nødvendig religionskritikk måtte unngjelde. Vi må ikke glemme vårt primære utgangspunkt, at vi er et sekulært land tuftet på frihet og likhet for alle. Vi må ikke gjemme oss i møte med radikale krefter og tro at våre verdier vil vedvare som i dag helt ubeskyttet. Kampen om verdiene, om de unges hjerter og din og min fremtid er allerede i gang.