Når rettens hjelper blir bøddel

JUSTISMORD: Det er skremmende når juridisk bevisvurdering bygger på tekniske spor som i naturvitenskapelig forstand er helt verdiløse, sier Per Brandtzæg som nylig var sakkyndig i Torgersen-saken.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

SKJEBNESVANGRE FEIL skjer urovekkende ofte i rettssakkyndig arbeid, med justismord som følge. Uriktige dommer i draps- og incestsaker har belyst faglige og psykologiske mekanismer som fører galt av sted. Tore Sandberg har bidratt mye til gjenopptakelser. Best kjent er frifinnelse av Per Liland for øksedrapene (1994), og av Fritz Moen for drapene på Sigrid (2004) og Torunn (2006).Sandberg sier at justismord har en innebygget logikk; den juridiske slutningen skjer på feil grunnlag når politiet raskt styrer etterforskningen mot en utpekt gjerningsmann. Da følges for få spor opp og informasjon som ikke passer, defineres som uvesentlig. Nettopp dette skjedde da Fredrik Fasting Torgersen ble dømt for voldtektsforsøk og drap i 1958. Heldigvis er det ikke dødsstraff i Norge, for da ville Torgersen neppe være i live. Han fikk den 8.12.06 avslått sitt fjerde forsøk på gjenopptakelse av en livstidsdom som er sonet med 16 ½ år i fengsel.

VITENSKAP MOT GALSKAP, var mitt utsagn da jeg så Gjenopptakelseskommisjonens måte å argumentere på. Rapporten på 528 sider fremlagt før jul, var nærmest blåkopi av velkjente dokumenter. Kommisjonens hovedargumentasjon er å slutte seg til tidligere juridiske uttalelser, basert på at de sakkyndige i 1958 redegjorde greit nok for de tre tekniske spor: bittet i offerets bryst, fem barnåler i Torgersens dress og litt avføring på hans sko. Kommisjonen tar ikke innover seg at det aldri har vært noe naturvitenskapelig grunnlag for at sporene knytter Torgersen til drapet. Det er en slik juridisk grunnstøting som fremstår som galskap.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer