Når samarbeid blir krig

LIKELØNN: Representantene for magasinet Fett er på krigsstien. Denne gangen er Regjeringens måte å gjennomføre likestilling på, selve diskusjonsgrunnlaget og et ønske om debatt som er på tapeten. De ønsker debatt og ikke spittelse, for så å oppnå samling. Hvis Fett ønsker samling, synes jeg de har valgt underlige virkemidler. Gang på gang har Fett brukt spalteplass til å kritisere nåværende regjering for enten manglende engasjement eller uenighet. Dette er dessverre en typisk kommunikasjonsstrategi for mange medlemmer av eller tilhengere av likestilling. Etter min mening er den svært lite fruktbar, fordi den lager unødvendige fronter i stedet for å samle. For å få gjennomslag for videre arbeid med likestilling, trenger vi at velgerne også er enig med oss i dette. Kan Fett hjelpe oss med det? For hva er det sentrale grunnlaget i likestillingsdebatten? Arbeiderpartiets politikk, også likestillingspolitikken, baserer seg på en ideologisk analyse om klasseskiller og sosiale forskjeller. Grunnleggende for vår politikk er å overkomme, og bygge ned disse skillene. Virkemidlene som brukes er mange, og det viktige er at de alle drar i samme retning i forhold til å oppnå målet om likestilling, både mellom kjønn, sosiale klasser og etnisk bakgrunn. For oss blir resultatet viktigere enn verbal høylydthet.

DENNE REGJERING prioriterer holdning og handling, der viktige saker som likelønn, ufrivillig deltid, økning av pappaperm, likestilling i næringslivet og styrer og råd, likestilling i akademia, kvinners helse, arbeid mot diskriminering av kvinner i arbeidslivet, likestilling i politikken, prostitusjon. Det at et av virkemidlene, kvotering, blir satt søkelys på, betyr ikke at regjeringen ikke arbeider med andre tiltak eller andre likestillingspolitiske saker. Med andre ord så har regjeringen flere saker gående samtidig. Jeg synes det er flott at Fett engasjerer seg, men jeg savner sterkt et mer konstruktivt bidrag, i form av forslag og kanskje også samarbeid? Likestilling er en pedagogisk utfordring, der problemstillingene ikke blir nye, men må stadig vinnes om og om igjen for nye generasjoner. Jeg mener at vi må jobbe aktivt for å få flere til å engasjere seg i likestillingssaker, og da må terskelen være lav. Jeg vil gjerne utfordre Fett på hvordan vi kan samarbeide for å engasjere flere mennesker, både menn og kvinner, for å komme lenger i vårt likestillingspolitiske arbeid. Jeg synes ikke at angrep er den beste metode i så måte.