MUSKETERER: Donald Duck og Ole, Dole og Doffen som hovedpersoner i Alexander Dumas' klassiske "De tre muskterer", en av en rekke litteraturhistoriske gjenskapninger i Andeby-universet. Copyright: Disney
MUSKETERER: Donald Duck og Ole, Dole og Doffen som hovedpersoner i Alexander Dumas' klassiske "De tre muskterer", en av en rekke litteraturhistoriske gjenskapninger i Andeby-universet. Copyright: DisneyVis mer

Når Shakespeare og Goethe blir Donald-forfattere

Fire binds kvekkende litteraturhistorie.

Kommentar

I et av de nyeste numrene av Donald Duck & Co. vakte det oppsikt at kjente Donald-tegnere satte Andeby-miljøet inn i klassiske kunstverk. Blant disse var nordmannen Arild Midthun, med «Andeferden i Andanger».

Men at Donald og vennene hans opptrer i klassiske omgivelser er ikke noe nytt. Denne typen henvisninger har lange tradisjoner. Spesielt italienske og spanske tegnere har helt fra 1950-tallet lagd versjoner av klassiske verk som «Odysseen», «Don Quijote», «De tre musketerer», «Tatt av vinden» og «Frankenstein».

Carl Barks, mannen som skapte Andeby, var sterkt inspirert av 1800-tallets store romanforfattere; Charles Dickens, Alexander Dumas og Jules Verne. Både Dickens? sosiale bevissthet, Dumas? historiske eventyr og Vernes geografiske utforskning gjenspeiles i hans fortellinger om Donald Duck og onkel Skrue.

Men han gjorde ikke som visse andre Andeby-tegnere, kjent fra fenomenet Donald Pocket, og lagde direkte andifiserte versjoner av kjente fortellinger. Han er derfor ikke med i den ellers utmerkede, fire binds samlingen «Donalds litteraturhistorie», som nylig har sett dagens lys. Et verk vi som tilhører tegneseriegenerasjonen, gjerne har stående i bokhylla ved siden av Shakespeare, Hugo og Poe, som alle er manusforfattere til Donald-historier.

Bøkene er forseggjorte. I stil med fordums Illustrerte klassikere er hvert verk forsynt med grundige innledninger. Imponerende nok får vi ikke bare historier som lett lar seg forvandle til nebbete underholdning. Her er Goethes «Unger Werthers lidelser», George Orwells «1984» («Drømmen om Storeand») og Umberto Ecos «Foucaults pendel».

Hva med den norske andedammen? Når kommer Ibsens «Vildanden», Knut Hamsuns «(P)and», Jon Michelets «Skogsmatrosen» og Jo Nesbøs «Snøanden»? Eller Knausgårds «Min kamp»? Med tittelen «Mitt kvakk».

Lik Dagbladet Meninger på Facebook