PÅ LILLEHAMMER: Den svenske poeten og essayisten Nina Burton (71) har skrevet fire bøker som skildrer Europa gjennom kulturelle reiser der hun følger forskjellige hovedspor. Foto: Nina Hansen
PÅ LILLEHAMMER: Den svenske poeten og essayisten Nina Burton (71) har skrevet fire bøker som skildrer Europa gjennom kulturelle reiser der hun følger forskjellige hovedspor. Foto: Nina HansenVis mer

Norsk litteraturfestival:

Når skal denne forfatteren utgis på norsk?

Nina Burton er en fremragende, svensk essayist.

Kommentar

I 1993 startet Nina Burton på et prosjekt som fortsatt pågår. Boka «Resans syster, poesien» bygger på en teori om at reisen og poesien står i forhold til hverandre. Gjennom en omfattende reise gjennom 11 land i Europa skildrer hun hvordan landenes poesi er uttrykk for den nasjonale kulturen. Og hvor forskjellig den er.

–I Frankrike fins bare sjelden naturskildringer i poesien. I Sveits derimot, med sine dramatiske landskap, er fjellene en del av den lyriske karakteren, forteller hun med stor entusiasme.

Nina Burton er på Lillehammer fordi hun er en av de nominerte til den store, nordiske sakprosakåringen som skal avsløres i dag. Hun har nok å ta av, men her er hun med boka «Den nya kvinnostaden - Pionjärer och glömda kvinnor under tvåtusen år» (2005), bok nummer to i hennes grensekryssende prosjekt.

Her krysser hun tid og rom for å undersøke et spørsmål som på Norsk Litteraturfestival er spissformulert slik: «Hvorfor finnes det så få kvinnelige genier?» Spørsmålet strekker seg tilbake til Burtons ungdom, da en lærer kom i beit da han skulle besvare spørsmålet: Hvorfor har det ikke eksistert noen kvinnelig Shakespeare eller Beethoven?

–Da hadde jeg allerede visst i fem år at jeg skulle bli forfatter, sier Burton.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men hun visste knapt nok at dette spørsmålet skulle føre til den kritikerroste boka. Hun undersøker i første omgang hvordan kvinner levde under forutsetninger som ikke akkurat stimulerte til å utvikle sine eventuelt geniale evner. De skulle opp gjennom århundrene først og fremst oppdras til ekteskap.

Både fysisk og mentale la dette sterke bånd på deres utvikling. Slik er historien om «halva mänskligheten», som Burton uttrykker det. Det er ikke så lenge siden kvinner risikerte å bli arrestert fordi de gikk med bukser.

Burton skriver om «ett fåtal kvinnor som lyckats bryta sig ur anonymiteten och trotsa gränser», som kunstnere, oppdagelsesreisende, forskere, forfattere. Hun er optimistisk når det gjelder framtida, med tanke på kvinnefrigjøringen som har skjedd de siste 100 åra.

Burtons neste prosjekt var den fantastiske «Flodernas bok» (2012). Her reiser hun langs Europas elveleier, fra Themsen i England, over kanalen og gjennom Europa til Middelhavet. Hele tida strør hun om seg med fortellinger og anekdoter, fargerike hendelser fra fortida.

Ved Rhinens utspring støtte hun på den store omflakkende humanisten og læreren Erasmus av Rotterdamus, hovedperson i den hittil siste boka, «Gutenberg-galaxens nova» (2016). Burton har fulgt hans fotspor. Hun reiser alltid alene, en eventyrer i Europas enestående kulturhistorie. Det er på tide at hun oppdages av et norsk forlag.