Debatt: Menshygienedagen

Når skal vi begynne å ta kvinnehelsen på alvor?

Det er et mysterium for meg at vi ikke snakker mer om de store helsemessige utfordringene i verden, inkludert Norge, som har sammenheng med menstruasjonen.

#FreePeriod: Man regner med at 23 millioner jenter i India dropper ut av skolen årlig på grunn av mangel på sanitærprodukter. Av de som bruker tøyfiller som improviserte bind, får mange gjentatte infeksjoner, skriver innsenderen. Bilde fra en protest ved Downing Street i London i desember 2017. Foto: Nils Jorgensen / REX / NTB Scanpix
#FreePeriod: Man regner med at 23 millioner jenter i India dropper ut av skolen årlig på grunn av mangel på sanitærprodukter. Av de som bruker tøyfiller som improviserte bind, får mange gjentatte infeksjoner, skriver innsenderen. Bilde fra en protest ved Downing Street i London i desember 2017. Foto: Nils Jorgensen / REX / NTB ScanpixVis mer
Meninger

I dag er det Menstrual Hygiene Day, eller menshygienedagen, en dag som vanligvis blir forbigått i stillhet i Norge. Hvorfor? Er det én ting vi burde snakke om, så er det jo mensen. Til enhver tid er det 330 millioner jenter og kvinner som blør. Man skulle tro at det var tilstrekkelig grunn til å ta en prat om konsekvensene vår månedlige fysiologiske blødning har.

Har du vært på butikken og tatt med deg en pakke bind eller tamponger, uten å tenke på prisen? Uten å sette egen sikkerhet i fare? Uten å sprekke matbudsjettet fordi du brukte mer enn dagsinntekten på bind? Eller kanskje har du tatt en varm dusj for å vaske vekk mensblod? Kanskje du er mann og slipper å forholde deg til mensen i det hele tatt.

Da er du privilegert. Dessverre er mensen noe som holder kvinner tilbake over hele verden.

I Nepal er chauupadi en gammel tradisjon, der menstruerende jenter og kvinner blir forvist til egne «menshytter». Hyttene, ofte uten vindu, oppvarming eller ventilasjon, medfører risiko for å fryse ihjel eller pådra seg livstruende infeksjoner. For ikke å snakke om risikoen for å bli voldtatt, når du som ung jente sover alene i en slik hytte. Regjeringen har nylig forbudt det, men på mange steder lever tradisjonen fortsatt.

I mange afrikanske land opplever jenter sosial isolasjon, manglende skolegang og økt helserisiko. Da jeg var i Uganda for å jobbe med menstruell helse, lærte jeg at en pakke med engangsbind koster omtrent 1 dollar. Det er en urimelig kostnad. Mange av familiene lever for mindre enn det per dag. Det blir som om vi skulle betalt omtrent 850 kroner for en pakke med bind, og jeg vet ikke med deg, men jeg synes det var kjipt nok å bruke 35 kroner på det.

Min samarbeidspartner i Uganda fortalte meg at det ikke er uvanlig at jenter helt ned i femtenårsalderen har sex i bytte mot bind, eller penger til bind. De har ikke råd til å håndtere menstruasjonen sin. Dette gjelder spesielt jenter og kvinner i flyktningleirer. Kvinner som allerede er i en sårbar situasjon. Såkalt transactional sex har alvorlige konsekvenser, som høyere ungdomsgraviditetstall og økt HIV-smitte. Til tross for det, omtales det gjerne av kvinnene som «survival sex».

Man regner med at 23 millioner jenter i India dropper ut av skolen årlig på grunn av mangel på sanitærprodukter. Av de som bruker tøyfiller som improviserte bind, får mange gjentatte infeksjoner.

Jeg kunne fortsatt denne listen, men i stedet vil jeg at vi vender blikket: Hvordan står det til her hjemme?

I Norge har vi gode forutsetninger for å ha god helse. Likevel møter vi en rekke utfordringer på helsefronten. Kvinner er det andre kjønn, også i medisinen - medisinsk forskning har alltid brukt mannen som norm for forskning, diagnostikk og behandling. Historisk har sykdommer som i størst grad rammer menn, fått større fokus enn sykdommer som rammer flest kvinner.

Hvordan er det da med forskning på sykdommer knyttet til menstruasjonen? Endometriose. Adenomyose. Menoragi. Sykdommer som ingen egentlig har lyst til å forske på, snakke om eller diagnostisere.

Forskning på kvinners helse har historisk sett blitt nedprioritert. Det gjør at samfunnet mangler kunnskap om sykdommer som begrenser kvinners liv. Jeg har holdt foredrag hvor unge jenter etterpå har fortalt meg om så sterke menssmerter at de har besvimt, og hvor de senere har fått «kjeft» av legepersonellet fordi det bare var mensen. Jenter, som har blitt sendt hjem fra legevakta med en paracet og beskjed om at dette må vi bare tåle. Må vi virkelig det?

I 2017 skriver Helsenorge at kraftige menstruasjonssmerter bidrar til å senke livskvaliteten. Til tross for det, tar det i gjennomsnitt 6-7 år å få endometriosediagnosen i Norge. Vi har tydeligvis bare akseptert at mensen, for noen kvinner, betyr at de begrenses fra å ta del i hverdagslige aktiviteter. Hver eneste måned.

Det er et mysterium for meg at vi ikke snakker mer om de store helsemessige utfordringene i verden, inkludert Norge, som har sammenheng med menstruasjonen. Omkostningene er ikke bare store for de enkelte kvinner, men for hele samfunnet.

Det er på tide at vi tar kvinnehelsen på alvor.

Av og til spør folk hva jeg egentlig snakker om. Det finnes jo ikke noe stigma eller skam rundt mensen i Norge. Likevel har det raskt kommet mange negative kommentarer på den nylig publiserte lanseringsfilmen til bedriften min, som handler om nettopp mensen. Flertallet av de som har kommentert negative tilbakemeldinger på Facebookposten, er kvinner.

Tabu rundt menstruasjon og manglende kunnskap er ikke fastsatt til en fast geografisk plassering, kultur eller religion, eller til og med tid. De fleste kvinner menstruerer, omtrent hver 28. dag i 5 dager. Mensen er en normal biologisk prosess hos oss. Det er nesten komisk at vi må normalisere noe som berører halvparten av verdens befolkning.

Se for deg hvordan livet ditt hadde vært uten tilgang på produkter for menstruasjonshåndtering. Kanskje ikke en dusj for å vaske deg. Klarer du å se det for deg? Dette er heldigvis noe de fleste av oss slipper å tenke på her i Norge. Alle jenter og kvinner fortjener den tryggheten.

Det er mange utfordringer knyttet til mensen. Tabu er bare én av dem, men å knuse tabuet er et bra sted å starte. Vi må snakke om mensen. Mensen er blodig. Kan være slimete. Den er rød, eller brun. Vi tåler å snakke om den.

Det er på tide at vi setter kvinnehelse på agendaen. Vi må sette fokus på de utfordringene som kvinner og jenter over hele verden står overfor på grunn av vår menstruasjon, fremme god menshygiene og bryte ned tabuene rundt vår månedlige blødning.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.