DEBATT

Skolepolitikk:

Når skolen bygges på en livsløgn

Dessverre bekrefter Tybring Gjedde med sin kronikk at Høyres instrumentelle læringssyn står ved lag, og at de ikke ser noen grunn til å endre kurs.

FINNES IKKE: Barnas læringsutbytte, lærernes innsats og skolens kvalitet måles med utgangspunkt i en gjennomsnittselev som ikke finnes, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock
FINNES IKKE: Barnas læringsutbytte, lærernes innsats og skolens kvalitet måles med utgangspunkt i en gjennomsnittselev som ikke finnes, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Et økende press fra foreldre, lærere og forskere mot en instrumentell og ensrettet skole begynner tydeligvis å merkes også blant Høyres ansvarlige skolepolitikere.

Ja, så ubehagelig har det tydeligvis blitt at stortingsrepresentant, Mathilde Tybring Gjedde, i sin kronikk i Dagbladet 3.sept., ser seg nødt til å innrømme at det ikke er en motsetning mellom en kunnskapsskole og en skole som skaper læringsglede og mestring mellom lek og aktivitet.

Dessverre har ikke en slik nyvunnet erkjennelse medført økt forståelse for hva som skal til for å skape en slik skole. Selv om alle kan være enige om at mye er bra, så er det alvorlig at hele 15–25 pst av barna våre ikke passer inn i dagens skole – de trenger noe annet enn det de får tilbud om i den ordinære undervisningen.

Dette må også sees i sammenheng med at evalueringen av kunnskapsløftet viste at skolen er blitt for teoritung og ensrettet.

Unger er forskjellige og lærer på ulikt vis, men skolen har i dag ikke tilstrekkelig tid og mulighet til å gi tilpasset opplæring.

Læreplanene og vurderingssystemet, som viser hva barna skal lære, og om de har lært det de skal, er bygd opp slik at alle barn utsettes for de samme kravene – både til læringsprogresjon og til læringsutbytte. Dette til tross for at det er en naturlig variasjon på flere år mellom elever på samme årstrinn.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer