FINNES IKKE: Barnas læringsutbytte, lærernes innsats og skolens kvalitet måles med utgangspunkt i en gjennomsnittselev som ikke finnes, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock
FINNES IKKE: Barnas læringsutbytte, lærernes innsats og skolens kvalitet måles med utgangspunkt i en gjennomsnittselev som ikke finnes, skriver innsenderen. Foto: ShutterstockVis mer

Skolepolitikk:

Når skolen bygges på en livsløgn

Dessverre bekrefter Tybring Gjedde med sin kronikk at Høyres instrumentelle læringssyn står ved lag, og at de ikke ser noen grunn til å endre kurs.

Meninger

Et økende press fra foreldre, lærere og forskere mot en instrumentell og ensrettet skole begynner tydeligvis å merkes også blant Høyres ansvarlige skolepolitikere.

Ja, så ubehagelig har det tydeligvis blitt at stortingsrepresentant, Mathilde Tybring Gjedde, i sin kronikk i Dagbladet 3.sept., ser seg nødt til å innrømme at det ikke er en motsetning mellom en kunnskapsskole og en skole som skaper læringsglede og mestring mellom lek og aktivitet.

Dessverre har ikke en slik nyvunnet erkjennelse medført økt forståelse for hva som skal til for å skape en slik skole. Selv om alle kan være enige om at mye er bra, så er det alvorlig at hele 15–25 pst av barna våre ikke passer inn i dagens skole – de trenger noe annet enn det de får tilbud om i den ordinære undervisningen.

Dette må også sees i sammenheng med at evalueringen av kunnskapsløftet viste at skolen er blitt for teoritung og ensrettet.

Unger er forskjellige og lærer på ulikt vis, men skolen har i dag ikke tilstrekkelig tid og mulighet til å gi tilpasset opplæring.

Læreplanene og vurderingssystemet, som viser hva barna skal lære, og om de har lært det de skal, er bygd opp slik at alle barn utsettes for de samme kravene – både til læringsprogresjon og til læringsutbytte. Dette til tross for at det er en naturlig variasjon på flere år mellom elever på samme årstrinn.

Tidligere tolket man «tilpasset opplæring» til å bety at undervisningen skulle tilpasses elevenes interesser, motivasjon og forutsetninger, men gradvis ser det ut som at denne definisjonen endret seg. Nå ser man i stedet ut til å mene at «tilpasset opplæring» betyr at lærerens innsats skal tilpasses slik at alle elevene på samme nivå lærer det samme. Det blir som å si at; alle kan bli rakettforskere – noen må bare øve veldig mye mer.

Barn som ikke lærer like mye, eller like fort som læreplanene forutsetter, må få tidlig og ekstra hjelp. De kartlegges, diagnostiseres, det pugges, måles og veies. Skolen lager intensivgrupper og iverksetter spesialpedagogiske tiltak. Barnas læringsutbytte, lærernes innsats og skolens kvalitet måles med utgangspunkt i en gjennomsnittselev som ikke finnes.

Foreldre blir bekymret for barna sine, barna blir syke av stress, og lærere føler seg presset til å undervise i det som skal måles på neste kartleggingsprøve – «teach for testing». Et barn forberedes ikke på framtida gjennom å kunne reprodusere flest mulig innlærte svar på kortest mulig tid. Det er heller ikke godt nok med bare teoretisk tilnærming til fagene.

Dessverre bekrefter Tybring Gjedde med sin kronikk at Høyres instrumentelle læringssyn står ved lag, og at de ikke ser noen grunn til å endre kurs.

Det er en livsløgn å late som at alle kan bli rakettforskere, og det er naturligvis ikke noe ønske heller. Derimot egner alle seg for noe – og det viktigste er at de finner noe de kan trives med. Vårt mål er en skole for hele barnet – en mer praktisk og variert skole der barna har like gode muligheter for å lære, lykkes og trives.